Minneinnsamling i gang - vil ha flere samiske historier

I hele Norge samles nå historier til folk som er født før 1950. Dette gjøres for at senere generasjoner skal vite hvordan livet var da.

I Karasjok skal DSS De Samiske Samlingers Museums- og historielag samle historier. Styreleder Gudrun Eriksen Lindi inviterer folk over 64 år til å dele historiene sine.

– Vanlig folks historier er det som er vår felles historie. Folk tenker gjerne at mitt liv har vært så ordinært, hvorfor skal man fortelle om det, men disse historiene er etter vår mening de mest interessante. De fleste av oss er jo helt vanlige folk.

Har samlet minner i flere omganger

Det har tidligere også vært landsomfattende innsamlinger av livsminner blant eldre.

Det har skjedd i flere omganger, i gjennomsnitt med en halv generasjons mellomrom. Første gang var i 1964, deretter i 1981 og så i 1995/96. Personer eldre enn 60-70 år deltok, det vil si, personer født henholdsvis før 1900, 1915 og 1930. Til sammen kom det inn vel 4 600 bidrag.

Materiale fra den første innsamlinga ble publisert i to hovedbind og tolv distriktsbind i serien «I manns minne. Daglegliv ved hundreårsskiftet». Deler av materialet fra den andre innsamlinga ble trykt i bokserien «Bygd og by i nær fortid». Den siste innsamlinga er ikke publisert i en særskilt bokserie, men materialet er benyttet i annen formidling, blant annet er det brukt i undervisningsmateriell.

Materialet fra alle tre minneinnsamlingene er oppbevart i Norsk folkeminnesamling ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.

Få samiske historier

Nå skal minner samles fra folk som er født før, under eller like etter andre verdenskrig. Før 1950. Innsamlingen varer ut året 2014.

Landslaget for lokalhistorie (Báikehistorjáservviid riikkalihttu) er paraplyorganisasjon for alle historielagene i Norge, som er landets største kulturvernbevegelse. Det er de som har satt i gang innsamlingene.

Elin Myhre er styremedlem i landslaget for lokalhistorier for Nord-Norge. Hun forteller at hun finner svært få samiske stemmer i historiene som er samlet tidligere.

– Det forundrer meg. Det er kjempeviktig å ta vare på den samiske dokumentasjonen. Ikke bare i Finnmark, men også i andre fylker.

– Kjempespennende med livshistorier

Hun forteller at det de blant annet vil vite er om barndom, skolegang, hvordan de bodde, hvor mange rom det var i huset, om det var innlagt vann, om man hadde utedo, hvordan så bygda ut. Man kan også skrive om utdannelsen sin, hva man har jobbet med.

– Alt, egentlig. Livshistorien. Det er kjempespennende lesning. Når de bevares som en nasjonalskatt, så går det an å ta de fram, og så gir de en beskrivelse av hvordan det var i tiden før 1950, hvordan man tenkte og hvor viktig familien var. Det kommer fram ting som dagens unge kanskje ikke tenker over.

Historelaget er behjelpelig

Gudrun Eriksen Lindi sier at de gjerne hjelper folk som ikke kan eller vil skrive historiene selv.

– Vi vet jo at mange ikke skriver selv. Der kan vi hjelpe til og vi kan gjerne komme og intervjue folk, og gjøre opptak av intervjuet.

Aksjonen har blant annet fått støtte fra Norsk kulturråd, Kulturdepartementet og Stiftelsen Fritt Ord.

Alle svarene vil bli trygt oppbevart i arkivet til Norsk folkeminnesamling ved Institutt for
kulturstudium og orientalske språk, Universitetet i Oslo, slik at historikere i framtida
kan finne og lese de. I tillegg vil de publisere (utdrag av) enkelte av svarene på nett og i bokform. Dette vil bli i henhold til avtale med de som har bidratt med historier ved denne minneinnsamlinga. Historiene kan også bli anonymisert.

Veiledningsbrosjyre til minneinnsamlingen (ekstern side)