Hopp til innhold

Minister forstår ikke kritikken

– Vi har en god samepolitikk, mener statsråd Rigmor Aasrud. Hun bryr seg ikke om Sametinget bruker penger på et kontor i New York.

Sametingspresident Egil Olli overrekker en "njálfáhtta" til sameminister Rigmor Aasrud.

President Egil Olli overrekker en «njálfáhtta» til statsråd Rigmor Aasrud under et besøk på Sametinget.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Aasrud (Ap) har ansvaret for den rødgrønne regjeringens samepolitikk. Overfor VG Nett avviser hun kritikken fra sametingsråd Vibeke Larsen.

– Vi har satset offensivt på å tilrettelegge for en god samepolitikk. Vi er vel kanskje det landet i verden som bruker mest penger på urfolksarbeid, sier hun.

Misfornøyd

I går uttrykte sametingsråd Vibeke Larsen (Ap) strerk misnøye med regjeringens samepolitikk. Hun hevdet overfor avisen Ávvir at det er vanskelig å få gjennomslag for samiske saker.

Dette er også grunnlaget for å etablere et lokalkontor i New York .

– Vi ønsker oss en direkte kanal til FN, og derfor vil vi ha et kontor i byen, sa hun.

I forslaget til revidert sametingsbudsjett framkommer det at sametingsrådet ønsker å bevilge en million kroner til kontoret.

Blander seg ikke inn

Sameminister Aasrud innrømmer at det finnes enkeltsaker hvor regjeringen og Sametinget ikke er kommet til enighet.

Når det gjelder forslaget om å bruke en million kroner på et kontor i New York sier hun dette:

– Jeg blander meg ikke inn i pengebruken på Sametinget.

Frps Tord Lien har derimot en annen innfallsvinkel.

– Dette er et bevis på at Sametinget har for mye penger. Nå kan vi forberede oss på å slanke budsjettet deres foran høstens budsjettbehandling, sier han til VG Nett.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.