Hopp til innhold

Samiske kvinner lider – Skrekkelig store tall

Minister er sjokkert over voldsstatistikken som viser at annenhver samiske kvinne har opplevd vold.

Trine Skei Grande
Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Kultur og likestillingsminister Trine Skei Grande åpnet SápmiToo-kunstutstilling i Dáiddadállu i Kautokeino på skjærtorsdag.

– Det er kjempeflott at samiske kunstnere tør å stille spørsmål ved gitte sannheter. Det er den eneste måten vi kan ta tak i det på, sier Skei Grande.

SápmiToo er en forlengelse av MeToo-kampanjen.

Kampanjen skal gjennom kunst og samtaler belyse kjønnsroller, vold og seksuelle overgrep i Sápmi.

Samiske kunstnere visualiserer voldsstatistikken med SápmiToo-kunstutstilling. SAMINOR 2 sin rapport fra 10.mai 2017 viser at 49,1 prosent av samiske kvinner har opplevd vold og overgrep.

– Det er skrekkelig store tall som vi må ha mer kunnskap om. Jeg skal møte sametingspresidenten og finne ut hvordan vi kan støtte de damene som trenger å bli støttet, sier ministeren.

Til sammenligning har 34,7 prosent av kvinner som ikke er samisk opplevd overgrep og vold, viser rapporten.

«Journal» – Forslått kvinnekropp

Kunstneren Hilde Skanche Pedersens verk «Journal» er et bilde fra 2006, som er utstilt bak et sykehusforheng.

Kunst-utstilling

Kunsten til Hilde Skanche Pedersen

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Den er desverre aktuell i dag også, sier hun.

Hilde Skanche Pedersen

Hilde Skanche Pedersen

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Skanche Pedersen mener at Sápmi ikke har hatt et skikkelig oppgjør om kvinnesyn, relasjoner og feminisme.

– Jeg mener feminisme gir utrykk for at begge kjønn skal ha like muligheter å utfolde seg i livet, sier hun.

Hun syns det er problematisk med skjevheten av at stor andel kvinner i Sápmi tar høyere utdannelse, og menn blir hengende etter.

– Mannfolk tjener mindre enn kvinnfolk

Ordføreren i Kautokeino, Johan Vasara, er enig med kunstneren, og sier at lokalsamfunnet bærer preg av skjevheten.

– Både i Kautokeino og Karasjok tjener menn mye mindre enn kvinner, og vi vet at mange lider av høy gjeld.

Johan Vasara

Johan Vasara utenfor Dáiddadállu

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Vasara er tydelig på at dette går utover trivsel og livskvalitet.

– Jeg tror en av løsningene til disse utfordringene er å løfte den generelle livsituasjonen til menn, og det kan gi fordelaktig effekt for kvinnens livskvalitet, sier ordføreren.

Vasara er enig med Kultur- og likestillingsministeren at det trengs mer forskning i dette feltet, for å sette igang de rette tiltakene.

SápmiToo

SápmiToo er en forlengelse av MeToo-bevegelsen som startet som en kampanje i sosiale medier i oktober 2017. Kvinner delte historier om overgrep og seksuell trakassering, og brukte emneknaggen #metoo.

«Ordet SápmiToo speiler til den velkjente MeToo samfunnstrenden som nå har vart en stund i majoritetssamfunnet. Fenomenet har også nådd de samiske områdene, men det er først i dag at vi sier høyt at MeToo også omfatter Sápmi – SápmiToo.» (Sametingsrådets tale i SápmiToo, Mikkel E. Mikkelsen, 15.mars.2019)

I mars arrangerte Dáiddadállu i samarbeid med Sametinget Office for Contemporary Art Norway (OCA) et større seminar om SápmiToo i Kautokeino.

Korte nyheter

  • Samisk hus Tromsø har ansatt sin første daglige leder

    Jill Abelsen Olsen er ansatt som første daglige leder for Romssa Sámi Viessu - Samisk hus Tromsø, opplyser styreleder Torjer Olsen (bildet) i en pressemelding.

    Abelsen Olsen starter i stillinga i løpet av høsten og er i første omgang engasjert i et år med mulighet for forlengelse.

    Hun får varierte arbeidsoppgaver og skal lede det videre arbeidet med å finne høvelige lokaler for Romssa Sámi Viessu.

    I tillegg skal hun sette i gang og drive arrangementer, sette i gang prosjekter og søke om nye prosjektmidler, og koordinere samarbeidet med og innsatsen mot de mange interesserte organisasjonene, foreningene, bedriftene og enkeltpersonene.

    Abelsen Olsen kommer fra stilling som seniorrådgiver i Nasjonalt samisk kompetansesenter, som er en del av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

    Torjer Olsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Henlegger anmeldelse av reinbeitedistrikt

    I august anmeldte Høyre i Hammerfest reindriften for det partiet mener er manglende tilsyn av reinsdyr i Hammerfest.

    Nå har politiet henlagt anmeldelsen mot reindriften i Hammerfest.

    – Bakgrunnen for henleggelsen er politiet ikke har hjemmel til å kunne straffeforfølge brudd på reindriftsloven §28, før eventuelt reindriftsstyret eller statsforvalteren har gitt reindriftsutøverne pålegg om å drive tilsyn i henhold til reindriftsloven, sier påtaleleder i politiet, Morten Daae.

    I politiets gjennomgang av saken ble det slått fast at Hammerfest by ikke er et reinbeiteområde.

    – Men dersom reindriftsutøver ikke følger opp og har nødvendig tilsyn i henhold til reindriftsloven, så er det en rekke ting som må formelt prøves før det politiet har hjemmel til å gi eventuelle bøter.

    Daae forteller videre at reindriftsstyret og eller Statsforvalteren kan gi pålegg og dersom disse påleggene ikke følges opp, kan de gi tvangsmulkt, først etter dette er prøvd ut kan eventuelt politiet straffe en reindriftsutøver som ikke har rettet seg etter reindriftsloven.

    – I dette tilfellet er ikke disse tingene prøvet og på bakgrunn av dette har politiet henlagt saken.

    Reinsdyr i Hammerfest sentrum
    Foto: Sunniva Hadland Bøthun / NRK
  • Valgmanntallet i sør har økt med 991 personer

    Fra 2021 til 2023 har Sametingets valgmanntall økt med 2.943 personer.

    Sametingets valgmanntall er teller 23.488 personer.

    Det melder Sametinget i en pressemelding.

    – Jeg er fornøyd med at valgmanntallet øker. Dette viser at folk er engasjert og ønsker å delta i sametingsvalget, sier plenumsleder Tom Sottinen (Bb/Ap) i pressemeldingen.

    Det velges 39 representanter til Sametinget.

    Samtlige 39 mandater til Sametinget skal fordeles på valgkretsene. Antall manntallsførte i valgkretsen per 30. juni 2023 bestemmer mandatfordelingen ved neste sametingsvalg i 2025.

    Ávjovárri valgkrets har i valgperioden 2021–2025 syv mandater, men mister neste valgperiode ett mandat til Sør-Norge valgkrets, som denne valgperioden har seks mandater.

    Ávjovárri valgkrets består av kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger. 30. juni 2023 var det registrert 3.904 personer i valgmanntallet i kretsen, som er en økning på 135 personer siden 2021.

    Valgperioden 2025–2029 har Ávjovárri valgkrets seks mandater og Sør-Norge valgkrets har syv mandater.

    Sør-Norge valgkrets er per 30. juni 2023 den største valgkretsen med 5268 personer i valgmanntallet.

    Valgmanntallet i Sør-Norge har økt med 991 personer siden 2021.

    Sør-Norge valgkrets består av en del kommuner i Møre og Romsdal og Innlandet fylker, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken og Oslo.

    Tom Sottinen
    Foto: Johan Ánte Utsi / NRK