NRK Meny
Normal

Innvandrere forskes mer på enn samene

Det forskes mer på innvandrere i Norge enn på samer. Antirasistisk senter mener årsaken er opplagt.

Ervin Kohn

Ervin Kohn er nestleder ved kommunikasjon i Antirasistisk senter. Han mener ignoranse og lite kunnskap også fører til mindre forskning på det samiske.

Foto: Monica Falao Pettersen

– Det eksisterer flere og større problemer rundt innvandrere i Norge enn det gjør med samer, sier Ervin Kohn. Han er nestleder for kommunikasjon i Antirasistisk Norge, og en forkjemper for nasjonale minoriteter i Norge.

Man er seg selv nærmest. De fleste er ikke interessert. Du kan kanskje kalle det ignoranse

Ervin Kohn, Antirasistisk senter

Kohn ramser opp problematikken som ofte forskes på:

– Integreringsproblemer, lokaliseringsproblemer, økonomiske problemer. Rett og slett flere og større problemer som gjør at det kreves forskning i større grad enn på det samiske.

– Hvorfor forsker man ikke på det samiske i tillegg?

– Skal du forske, tar du tak i en problemstilling. I et samisk perspektiv eksisterer ikke de i like stor grad lenger nå som de gjorde før, svarer Kohn.

Denne videoen er fra desember i fjor, da NRK tok turen ut i gatene for å høre hvor mye folk kan om det samiske:

Fem på gata om det samiske

En av tre kvinner diskriminert

Institutt for samfunnsforskning publiserte tidligere i år en forskningsrapport om likestillings- og diskrimineringsutfordringer for samer, nasjonale minoriteter og innvandrere.

– I den grad noe overrasket meg i arbeidet med denne rapporten, må det være hvor lite det er forsket på nasjonale minoriteter. Mindre enn jeg trodde. På kvener og skogsfinner er det ingenting, sier Arnfinn Midtbøen, en av forfatterne bak rapporten, til forskning.no.

Ifølge rapporten blir én av tre samiske kvinner diskriminert på grunn av etnisitet. I samiske menn sitt tilfelle er det snakk om eé av fire. I hvilken grad, hvorfor og hvordan er derimot ukjent. Hvorfor? Forskningen mangler.

Innvandrere

Det forsker mer på innvandrere enn på samer og nasjonale minoriteter.

Foto: Johansen, Erik / Scanpix

Viktig undervisning

Ervin Kohn får spørsmål om hvordan vi kan utnytte kunnskapen vi har om minoriteter på best mulig måte, når forskningen ikke er tilstede:

– Vi må undervise! Vi har samiske veivisere, det er et fint prosjekt som fører til økt kunnskap. Det er allerede mye vi kan og vet, men vi må videreformidle det.

– Hvorfor gjør vi det ikke i tilstrekkelig grad, da?

– Man er seg selv nærmest. De fleste er ikke interessert. Du kan kanskje kalle det ignoranse ..

Hadde vi kunnet mer, hadde vi unngått fremmedfrykt

Ervin Kohn

Kohn understreker viktigheten av å forske på problematikker rundt det samiske som vi allerede ikke kan noe om. På den måten vil kunnskapen om det samiske også vokse.

– Når det er sagt, lider taterne en større nød hva gjelder forskningsmateriale. Det blir omtrent ikke forsket noe på dem i det hele tatt.

– Hva fører det til?

– Hadde vi kunnet mer, hadde vi unngått fremmedfrykt. Det er viktig å kjenne til de fremmede blant oss. Nasjonale minoriteter var fremmede i landet vårt før. Nå er de ikke det lenger. Nå er det kun snakk om små særegenheter, avslutter Kohn.