Hopp til innhold

Mimmi (32) frykter å havne på gata: – Jeg gråter meg i søvn, fryser og går sulten i seng

Prisøkning på strøm, matvarer og drivstoff fortsetter å utfordre hverdagen til mange. Mimmi Bråthen Hætta er en av dem som sliter i dag.

Mimmi Bråthen Hætta ser ut over svaberget i Grimstad

SVABERGET: Mimmi Bråthen Hætta ser ut over svaberget i Grimstad

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

Mimmi Bråthen Hætta forteller at hun går ofte i seng, kald og sulten for natten.

Hun er en av dem som sliter med de høye prisøkningene på blant annet matvarer og strøm.

Mimmi på kjøkkenet

RÅD: Vannkokeren er noe Mimmi tar seg råd til å bruke.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK Sápmi

Vi møter henne i leiligheten hennes i Grimstad. Hun har en revmatisk sykdom som gjør at hun ikke kan være i arbeid.

Varme lindrer muskelsmertene og sykdommen

– Jeg vet at jeg i dag kan ta meg en dusj eller kattevask i uka, da har jeg råd til å betale strømregningen. Men om jeg gjør som før, tar lange dusj og lindrer mine revmatiske smerter, da sliter jeg. Da må jeg gå uten mat i flere dager, sier en berørt Mimmi.

Det lille av inntekten hun får, får hun gjennom NAVs ordningen, AAP (arbeidsavklaringspenger).

Etter at husleiene og strømregninga er betalt, har hun regnet ut at hun står igjen med 144 kroner til å klare seg med i døgnet.

Det synes hun er vanskelig.

Kjøleskap med mat

MAT: Kjøleskapet til Mimmi er ofte tom eller fylt med utgåtte varer.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK Sápmi

– Jeg går i seng både kald og sulten og gråter meg ofte i søvn. Med 144 kroner i døgnet får jeg meg ikke et varmt måltid engang hver dag. Er jeg heldig så kan jeg ta meg råd til en varm kattevask i uka. Sånn som jeg lever nå, det er et uverdig liv, sier hun og tar en lang pause.

Misjonskirken i Grimstad

Misjonskirken er en plass hvor Mimmi går et par ganger i måneden.

Mimmi går opp trappen til mathallen

Opp de lange trappene finner vi mathallen.

Her kan hun få seg et varmt måltid og være sosial.

Mimmi går forbi Misjonskirkens plakat

Misjonskirken holder åpent hver tirsdag og torsdag, hvor folk kan komme for å spise, hente seg klær eller bare sosialiseres.

Kari Haugnes

Her treffer hun Kari Haugnes, en frivillig på Misjonskirken.

- Det er ikke noe som er så gøy å dele med noen, men dette har vært min virkelighet i det siste, forteller Mimmi.

Kari hjelper henne med å finne varer som hun liker.

Mimmi velger varene med omhu.

Hun trenger varer som holder seg lenge og ikke bruker for mye strøm når det skal tilberedes.

De ser også etter nye sko, siden Mimmi ikke har råd til å kjøpe seg splitter nye.

- En 50-lapp her og der virker ikke som mye, men for noen er det helt avgjørende, sier Kari Haugnes.

Mimmi har nærmest fortrengt første gangen hun dro til Misjonskirken for mat.

– Det er det mest nedverdigende jeg har gjort. Jeg en kvinne på 33 år som bor i Norge. Jeg skal ikke måtte stå på et suppekjøkken å be om mat, ingen skal trenge å gjøre det. Men jeg var nødt til det, jeg var sulten, hadde ikke spist på flere dager, så der sto jeg da på et suppekjøkken. Etter det, så har det blitt flere turer.

Misjonskirkens frivillige har merket en stor pågang under og etter pandemien.

Kari Haugnes som lenge har jobbet som frivillig for Misjonskirken, forteller at før pandemien var det rundt 100 personer som var innom for mat og klær i uken. Det syntes de var mange, da Grimstad ikke er en så stor plass

Kari og Mimmi

MISJONSKIRKEN: Kari forteller om økt pågang i Misjonskirken.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK Sápmi

Under pandemien økte pågangen, da var det omtrent 200 personer og nå senest i forrige var det 322 personer til middag.

–Det gjør inntrykk at det er så mage som trenger hjelp, da jeg har en helt annen forståelse av hvordan situasjonen er for mange som sliter. Mange tror fremdeles at de som ikke får det til å gå rundt, er folk som har tatt noen dårlige valg. Men det er ikke sannheten, sier Haugnes

– Tøff situasjon mange står i

Olje- og energidepartementets statssekretær Elisabeth Sæther er klar over at noen havner i samme situasjon som Mimmi.

Elisabeth Sæther, mørkeblå blazer
Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

– Hvordan skal dere nå ut til de som virkelig sliter i dag?

– Det er en tøff situasjon mange står i. Det er økning på pris av mat, strøm, drivstoff og ikke minst så er det rente som går opp. Summen av det her er forferdelig tungt å bære på for de som har minst fra før av.

Hun legger til at Norge har en raus strømstøtteordning og den kommer staten til å holde gående så lenge de høye prisene varer.

– De som i utgangspunktet har dårlig råd, de vil ikke ha nytte av strømstøtteordningen da de ikke har råd til å bruke strøm. Hvilke tanker har du om det?

– Strøm er noe vi alle i denne situasjonen er helt avhengig av, så alle får nytte av den, svarer Sæther.

Staten har tjent 70 milliarder på strøm

En stund tilbake, kom det et anslag om hvor mye staten har tjent på strøm i år.

Dette er tall som Energi Norge har kommet med.

Til det svarer Sæther at det er nettopp fordi staten tjener mye på strøm at de kan tilby blant annet støtteordning for de høye strømprisene.

Vi er heldig i dette landet som både staten, fylkeskommunene og kommunene som eier største delen av kraftbransjen, sier Sæther.

Hun fortsetter med å fortelle at det staten får inn av strøm er penger de kan bruke på fellestjenester som hele befolkningen kan nyte godt av.

Jeg kan skjønne at det kan virke provoserende for folk å se hva kraftprodusentene håver inn, men da er det viktig å huske på at kraftprodusentene er eid av oss, avslutter hun.

Les også: Nytt anslag: Staten håver inn vel 70 milliarder ekstra på strøm i år

Strøm og strømpriser
Strøm og strømpriser

En uviss framtid

Vi er tilbake i leiligheten til Mimmi.

Mimmi ser ikke for seg en lys framtid.

– Fortsetter prisene å stige, blir framtiden min på et suppekjøkken og da må jeg nok bo i en pappeske. Da vil jeg jo ikke ha råd til denne leiligheten.

For noen år tilbake var livet hennes helt annerledes

– Jeg hadde en grei jobb, jeg kunne dusje så ofte jeg ville, jeg kunne velge hva jeg skulle spise. Men nå er situasjonen en helt annen. Det er vondt å tenke på.

Nå har hun solgt alt av verdi

– Jeg hadde et kamera, da jeg er glad i å ta bilder, men den måtte jeg selge. Det var usle 1200 kroner, men de pengene ga meg litt mere mat og varme. Nå har jeg ingenting av verdi lenger. Og ikke har jeg råd til de elementære tingene i livet, som ett hvert menneske burde ha.

Mimmi og hunden hennes.

GLEDE: Mimmis største hverdagsglede er hunden hennes.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK Sápmi

Mimmi føler at alt av gleder hun før hadde, hobbyer og lidenskap er blitt tatt fra henne. Men det er en ting ho aldri vil gi opp.

– Jeg har et krav, om jeg mister hus og hjem, så vil jeg alltids beholde Lava, hunden min. Det er kanskje banalt å si at jeg lever for en hund, men det er det lille jeg har igjen av glede i hverdagen, sier hun mens hun kjærlig stryker Lava som ikke forstår hva matmor strides med.

Korte nyheter

  • Nuvttá psykologaš veahkkeápplikašuvnna "Psykolog i lomma" badjeolbmuide

    - Sisabahkkemat, boraspiret, mo boazodoallu hálddašuvvo Norggas earret eará váivvidit boazodoalliid, maiddái guohtunroasut lasihit psyhkalaš hástalusaid boazodoalus, lohká boazodoalu HMS ráđđeaddi Anna Kristine Sokki Bongo.

    Golmma jagi prošeavttas "dearvvašvuohta, biras ja sihkkarvuohta boazodoalus" bođii ovdan, ahte lea dárbu psyhkalaš veahkkenevvui.

    Boazodoalu HMS ráhkadii ápplikašuvnna ovttas overvinne-fitnodagain.

    Gula jearahallama Anna Kristine Sokki Bonguin ápplikašuvnna birra otná veaigesáddagis.

  • Nuorra artisttat ožžot lávllačállinveahki

    Mannan vahkkoloahpa lágiduvvui lávllačállindeaivvadeapmi Oslos, gos nuorra sámi artisttat barge ovttas hárjánan buvttadeddjiiguin.

    Sii ráhkadit lávlagiid mat soitet gilvalit boahtte jagi Sámi Grand Prix gilvvus. Dán vahku, juovlamánu 1. beaivvi lea áigemearri dieđihit iežas luđiid ja lávlagiid dohko.

    Lágideaddji lea Ella Marie Hætta Isaksen, guhte ieš lea hárjánan lávllačálli. Son lea dán deaivvadeami lágidan ovttas JM Norway:ain ja Sámi musihkkafestiválain.

    Loga ášši dárogillii.

  • – Jus e máná oattjo smávva detálljabágojt ma dåbdåjda ja árggabæjvváj gulluji, de giella jábmá

    Girjjetjálle Samuel Gælok Ájluovtas Habmera suohkanin, la giellajn álu barggam - tevstaj tjadá. Dálla l sån mánágirjev almodam gånnå la inspireriduvvam ietjas sijddabájkes Tjierrekluokta Oarjjevuonan Divtasvuonan. Ja dát la vuostasj subtsas majt sån la mánájda subtsastallam – vargga vihttalåk jage dás åvddåla. Gæloka mielas galggi ienep girje tjáleduvvat nuoregáttes.

    Girje namma l Virok ja Bájska. Iđut la girjjealmmudahka ja Nina Marie Andersen la tjuorggam tjáppa, bájnos gåvåjt.

    Girjetjálláj la ájnas mánájgirjijt tjállet, ja ávttji dal iehtjádijt tjálátjit.

    – Jus e máná oattjo smávva detálljabágojt ma dåbdåjda ja ietjasa árggabæjvváj gulluji, de giella jábmá, javllá Gælok.