Hopp til innhold

Milliontilskudd skal gjøre dette senteret til et enda større kraftsenter

Fylkesrådet og Sametinget bevilger til sammen 1,4 million kroner i 2016 til et forprosjekt som skal styrke Árran som opplevelses- og kunnskapsinstitusjon fram mot 25-årsjubileet i 2020.

Árran lulesamisk senter

Nå skal Árran lulesamisk senter vokse enda mer.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Ved å videreutvikle Árran vil lulesamisk kultur bli mer synlig både nasjonalt og internasjonalt. Utvidelsen av virksomheten vil også legge til rette for nye kompetansearbeidsplasser i kommunen, sier fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll.

Styret i Árran ønsker å utvide Árrans bygningsarealer med 30 prosent (ca. 600 m2), renovere eksisterende bygningsmasse og etablere mellom 10 og 17 nye arbeidsplasser. Styret har også en målsetning om å øke det årlige besøkstallet til 20 000 fra år 2020. I så fall vil dette være på nivå med Hamsunsenterets besøkstall i dag. Hovedprosjektet er i dag kostnadsberegnet til mellom 40 og 44 millioner kroner.

Synlig samisk kultur

Fylkesråd, Tomas Norvoll hevder at disse endringer vil bety at samisk kultur og historie blir mer synlig i Nordland fylkes reiselivstilbud og at Nord-Salten blir et mere attraktivt reisemål. Han sier at Árran kan utføre tjenester som oppfyller språkrettigheter i barnehage, grunnskole og videregående skole gjennom fjernundervisning.

Norvoll

Fylkesråd i Nord fylke, Tomas Norvoll, vil bidra til styrking av samisk kultur og historie i Nordland.

Foto: Øystein Nygård / NRK

Fylkesrådet og Sametinget bevilger til sammen 1,4 million kroner i 2016 til et forprosjekt som skal styrke Árran som opplevelses- og kunnskapsinstitusjon fram mot 25-årsjubileet i 2020, opplyser Sametinget og Fylkeskommunen i en pressemelding.

Ved å videreutvikle Árran vil lulesamisk kultur bli mer synlig både nasjonalt og internasjonalt. Utvidelsen av virksomheten vil også legge til rette for nye kompetansearbeidsplasser i kommunen, sier fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll (Ap).

Vil ha 20 000 besøkende

Styret i Árran har mål om å øke Árrans bygningsareal med 30 prosent (ca. 600 m2), renovere eksisterende bygningsmasse og etablere mellom 10 og 17 nye arbeidsplasser. Målsetning er å få 20 000 årlig besøkende etter 2020, som er på nivå med Hamsunsenteret i dag. Hovedprosjektet er i dag kostnadsberegnet til mellom 40 og 44 millioner kroner.

Viktige samfunnsmål

Styret i Árran mener at de endringer som det de nå legger opp til, vil styrke Árran som et kraftsenter for lulesamisk språk, og vil bli en arena for høyere utdanning innen lulesamisk språk. Styret mener også at Árran kan utvide sin virksomhet til å understøtte entreprenørskap og innovasjon samtidig som de selv kan være en tjenesteyter med base i samisk kultur, historie og næringer.

– Fra Sametingets side er vi glade for å kunne bidra til utviklingen av Árran, som allerede utfører sentrale samiske samfunnsoppgaver. Denne utbyggingen er et viktig steg videre for å ta ut potensialet i Árran som institusjon, og for utvikling av fagmiljøene og samfunnet rundt institusjonen sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Sametingspresident Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo er glad for å kunne bidra til å utvikle Árran.

Foto: Johnny Andersen / NRK

Forprosjekt

Før denne prosessen settes i gang skal det gjennomføres et forprosjekt, der målet er å komme frem til gode løsninger for brukerne, dokumentere investeringsbehovet og utarbeide forslag til og grunnlagsdokumenter for finansiering av hovedprosjektet.

Fylkesrådet i Nordland bevilger en million kroner fra DA Bodø-midlene til dette forprosjektet. Også Sametinget er med på spleiselaget, med et tilskudd på 400 000 i 2016.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK