Hopp til innhold

Gjør opprør for samisk scene

En av samenes største kjendis - skuespiller Mikkel Gaup - brukte den kommende storfilmen om Kautokeino-opprøret til å kjempe fram en samisk scene i Oslo.

Mikkel Gaup gjør opprør for samisk scene i Oslo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Skuespilleren er delegat på landsmøtet til Norske Samers Riksforbund (NSR) for Oslo sameforening.

Han overrasket landsmøtet i Bodø med en "verdenspremiere". Gaup slo av lyset i salen og viste de ti første minuttene av "Kautokeino-opprøret 1852".

Mikkel Gaup som første gang ble kjent gjennom filmen "Veiviseren", har selv en av hovedrollene i Nils Gaups nye film "Kautokeino-opprøret".

Spent

- Jeg har ikke sett mer av filmen enn de minuttene jeg viste her. Naturligvis er jeg spent, sier Mikkel Gaup til NRK Sámi Radio.

Mikkel Gaup viste filmen om Kautokeino-opprøret

Mikkel Gaup viste filmen om Kautokeino-opprøret

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ifølge Filmweb har "Kautokeino-opprøret" premiere 31. august.

Filmkjendisens og samepolitikerens budskap til landsmøtet ved å vise de første dramatiske minuttene av filmen, var å synliggjøre hva et samisk scenemiljø kan bidra til.

GULDAL: - Sámi lávdi Osloi

- Gitt oss mulighet

- I denne filmen er det stort sett bare samer som har hovedrollene. Her får samiske ungdom sjansen til å vise hva som bor i dem. Dette er mulig fordi disse har jobbet på en scene, sier Mikkel Gaup.

Fra talerstolen argumenterte han for at det må etableres en samisk scene i Oslo.Gaup håper både NSR og ansvarlige politikere ser nytten av å opprette et slikt kulturtiltak i hovedstaden.

- Jeg har selv sett hva som skjer med ungdom når de kommer opp på en scene. Noen av disse har nærmest ikke klart å snakke, men når de har gjort noe på en scene, forvandles de til personer med selvtillit.

Fra "Kautokeino-opprøret 1852" av Nils Gaup

Fra visningen på NSR-landsmøtet i Bodø.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

 

 

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK