Hopp til innhold

Mikkel Eira stedt til hvile

– Han har hatt en sentral rolle i samenes rettighetskamp, sa visepresident i Sametinget Laila Susanne Vars, da hun framførte sametingets minneord.

Mikkel Eiras begravelse

Mikkel Eira ble gravlagt i Maze.

Foto: Anne Olli / NRK

Slekt, venner og flere ledende samepolitikere fulgte Mikkel Eira tirsdag til hans siste hvilested i Máze i Kautokeino kommune.

LES OGSÅ: Mikkel Eira er død

Stort engasjement

Máze kirke var fylt til randen under Mikkel Eiras begravelse i dag. Blant de som var møtt fram for å følge Eira til hans siste hvilested var også mange av de han kjempet sammen med for å stanse utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget. Og i de mange minnetalene ble hans sentrale rolle i denne kampen framhevet.

– Mikkel Eira ble kjent langt utover både norges landegrenser og norden for hans iherdige innsats for samenes rettigheter, deriblant gjennom sin deltakelse i to sultestreiker, sier Visepresident i Sametinget, Laila Susanne Vars.

Hun framhevet også Eiras store engasjement i lokalsamfunnet i Máze.

Allerede som ung mann var han aktivt med i forskjellige arbeider innen idretten og hans politiske engasjemnet er også godt kjent i lokalsamfunnet, sa Vars i sametingets minnetale til Eira.

Takker Eira for innsatsen

Også Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at Mikkel Eira har gjort en stor innsats for å fremme samens rettigheter.

– NSR er takknemlig for det arbeidet som Mikkel Eira har gjort for det samiske folk, sier leder for Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo.

– Gjennom sin innsats under Alta-Kautokeino aksjonen skal han uten tvil ha en stor del av æren for at samenes rettigheter er blitt anerkjent, sa Keskitalo i minnetalen under Eiras begravelse.

Eira var æresmedlem i Norske Samers Riksforbund. Mikkel Eira ble 64 år gammel.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK