Hopp til innhold

Foreslår mer taletid til samisktalende

NSR-leder Aili Keskitalo blir ofte møtt med en negativ innstilling til samisk språkbruk i Sametinget. Hun foreslår nu en gulrot for de som velger samisk.

Aili Keskitalo på talerstolen

NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo ønsker å høre flere samiske innlegg fra talerstolen i Sametinget

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Når det er snakk om samisk språkbruk, så er det ofte bare de negative synspunktene som kommer fram, sier parlamentarisk leder Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund (NSR).

Her er de negative meningene om samisk språkbruk i Sametingets talerstol, som Keskitalo blir møtt med:

  • Hvor vanskelig det er å snakke samisk
  • Hvor dyrt det er
  • En har ønske om å snakke samisk, men kan ikke språket

– Vi må finne en mer positiv framgangsmåte til å oppmuntre Sametingets representanter til å snakke samisk på talerstolen, mener Keskitalo.

– Mer taletid for samisktalende

NSR-lederen foreslår nu at de som velger å tale på samisk, skal få mer tid til sin tale, enn de som velger norsk.

Hun mener dette vil gavne det samiske språket, og oppmuntre flere til å velge det samiske språket i Sametingets talerstol.

– Taletid i Sametingets talerstol er veldig dyrebart for politikerne. Hvis de politikerne som velger samisk fremfor norsk får mer taletid, så tror jeg dette vil være en fin gulrot for de som velger samisk, sier Keskitalo.

Men til de som velger å være negativ om samisk språkbruk på talerstolen, sier hun følgende.

– Jeg håper de som ikke behersker samisk språk, ser den viktige målsetning en slik endring ville ha medført, sier Keskitalo.

Praktiske utfordringer

NRL-leder Ellionor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma

Foto: Sametinget (pressebilde)

Sametingets rådsmedlem Ellinor Marita Jåma registrerer forslaget, men mener det kan bli vanskelig å gjennomføre den.

– Dette er noe som møtelederskapet må vurdere om det lar seg praktisk gjennomføre, sier Jåma.

– Sametinget gir taletid til politikerne på forhånd, og flere politikere taler på samisk den ene dagen, og på norsk den andre dagen.

Selv om hun ser problematikken i forslaget, så mener hun at det er viktig at Sametinget prøver å forsterke samisk språkbruk i Sametinget.

– Det er en viktig oppgave for Sametinget til å stimulere på en positiv måte, slik at flere representanter taler på samisk når de kommer med deres politiske budskap, sier hun.

Norsk vinner over samisk

Sametingets språkbruk har flere ganger blitt debattert i media, da det norske språket ofte blir prioritert fremfor samisk.

Sametingsrepresentanter har også selv etterlyst mer samisk språk på talerstolen i Sametinget.

Norsktalende representanter bør bli mer positive og støttende til de som velger samisk, mener Keskitalo.

– Jeg håper de som ikke behersker samisk, ønsker å høre flere innlegg på samisk, sier Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset