Mer samisk i Nidarosdomen

Cand.theol. fra Menighetsfakultetet og generalsekretær i Samisk kirkeråd i Den norske kirke Tore Johnsen har sett på utbredelse, omfang og nivå på bruk av samisk språk i gudstjenester i Den norske kirke. Statistikkgrunnlaget er data innhentet særskilt i de tre nordligste bispedømmene siden 2012, samt SSBs kirkelige årsstatistikk.

I dag ble resultatene offentliggjort i Samiske tall forteller 8 - kommentert samisk statistikk 2015. De årlige rapportene «Samiske tall forteller» skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet , både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.

Jobbet for å øke utbredelsen

I 2014 meldte en åttendedel av menighetene i Nidaros, en fjerdedel av menighetene i Sør-Hålogaland og halvparten av menighetene i Nord-Hålogaland at de hadde brukt noe samisk i gudstjenestelivet i løpet av året. Økningen siden 2012 er merkbar i alle tre bispedømmer.

Et knippe menigheter har i treårsperioden dessuten gått fra å bruke samisk unntaksvis til å inkludere samisk i flertallet av gudstjenestene.

For å øke utbredelsen av bruk av samisk språk i Den norske kirke ble et knippe sentrale liturgiledd på sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk tatt inn bak i den ordinære norske liturgiboka av 2011. Av samme grunn ble det i Norsk salmebok av 2013 tatt inn 15 salmer på hvert av de tre nevnte samiske språkene (til sammen 45).

Samiske liturgiledd og samiske salmer skal med andre ord i dag finnes tilgjengelige i alle menigheter i Den norske kirke. I rammen av vedtakene i 2011 ble også Samefolkets dag gjort til offisiell kirkelig merkedag med egne tekstrekker og samlingsbønn, samt med en veiledning for den kirkelige markeringen.

– Gledelig utvikling

Mellom 2012 og 2014 er det særlig menigheter i det sørsamiske språkområdet som fremviser positiv utvikling med hensyn til å øke omfanget av gudstjenester med innslag på samisk (sørsamisk). Når Indre Finnmark holdes utenfor, var Nidaros det bispedømmet som i 2014 hadde flest gudstjenester med innslag på samisk.

– Med tanke på at sørsamisk er det mest truede av de tre offisielle samiske språkene i Norge, er dette en veldig gledelig utvikling, synes Tore Johnsen.

I Nidaros domkirke (Nidarosdomen) meldes det at innslag på sørsamisk er innført ved alle gudstjenester, uansett om det er soknepresten, domprosten, biskopen eller preses som forretter.

Lulesamisk brukes ikke på fast basis i domkirken i Bodø

Til forskjell fra utviklingen i det sørsamiske språkområdet er bruken av lulesamisk på fast basis konsentrert om to kommuner som utgjør et kjerneområde for lulesamisk språk i Norge. Det lulesamiske området er imidlertid større enn dette.

I motsetning til i Nidaros og Nord-Hålogaland bispedømmer brukes ikke lulesamisk på fast basis i domkirken i Bodø.

– Det ville antakelig hatt betydning for utviklingen for lulesamisk språk i bispedømmet som helhet om domkirkemenigheten gikk foran her, sier Johnsen.

Mens antall gudstjenester med bruk av lulesamisk har gått noe ned fra 2012 til 2014 i de tre menighetene i Divtasvuodna/Tysfjord, har de to menighetene i Hamarøy/Hábmer gått fra ingen rapporterte gudstjenester med bruk av samisk til bruk av lulesamisk som fast ordning.

Ti menigheter har samisk fast i gudstjenesten

Holder man menighetene i Indre Finnmark prosti utenfor, er det Tromsø domkirke, de tre menighetene i Skånland kommune, og i noen grad Alta menighet som skiller seg positivt ut av menighetene i det nordsamiske språkområdet.

I sum representerer disse fem menighetene 150 gudstjenester med innslag av samisk i 2014. Det er 75 % av alle innrapporterte gudstjenester med innslag av nordsamisk i Nord-Hålogaland når Indre Finnmark prosti holdes utenfor.

Med de seks menighetene i Indre Finnmark prosti er det i 2014 ti menigheter i det nordsamiske språkområdet som har innslag på samisk mer eller mindre fast i gudstjenesten. Alta menighet kommer i tillegg til disse med ca. en fjerdedel av gudstjenestene med innslag på samisk.

I 2014 var Domkirken menighet i Tromsø nummer to i landet med hensyn til antall til stede på gudstjenester med samiske innslag (9529 til stede).

Kirketolktjenesten forutsetning for at samisk kan brukes

Statistikken viser at kirketolktjenesten nesten uten unntak fremstår som en forutsetning for at samiskspråklige skal kunne høre sitt språk i forkynnelsen.

Johnsen sier at å opprettholde disse stillingene der de finnes, antakelig vil ha stor betydning for hvorvidt samisk oppfattes og videreføres som et bruksspråk (og ikke bare symbolspråk) i gudstjenestelivet.

– Dette er en utfordring for menigheter som mangler kirketolkstilling. At det hverken finnes en sørsamisk eller en lulesamisk språkmedarbeiderstilling i Den norske kirke, betyr i praksis at det ikke er lagt til rette for at sørsamiske og lulesamiske språkbrukere skal kunne høre sitt eget språk i forkynnelsen i Den norske kirke. Det tyder på et særlig behov for at slike stillinger opprettes.

Kontraster i bruken av samisk

Johnsen synes det er særlig gledelig at mange menigheter i det sørsamiske området har tatt i bruk innslag på sørsamisk på mer eller mindre fast basis i gudstjenestene.

– Disse viser at inkludering av samisk språk er mulig også i menigheter der samer er en klar minoritet. I kontrast til denne utviklingen ser man at mange menigheter lenger nord, som grenser til såkalte samiske «kjerneområder» og som antakelig har en langt større samisk befolkning, knapt bruker samisk i gudstjenestelivet, sier Tore Johnsen.

Han sier at det er en utfordring å få også slike menigheter til i større grad å inkludere samisk språk i gudstjenestelivet sitt, og på denne måten anerkjenne det samiske som en naturlig del av stedets og menighetens historie og tilhørighet.

• Samiske tall forteller 8: Avdekket lovbrudd i samiskopplæringen i Nordland og Oslo/Akershus
• Finnmarkinger er blitt flinkere med tannpussen