Hopp til innhold

Mer pressestøtte til samisk språk

Sjefredaktør i den samiskspråklige avisen Ávvir er glad for at avissider på samisk gir mer i pressestøtte enn sider på norsk. Men han tør ikke slippe jubelen løs.

Ante Bals
Foto: NRK

Ante Bals har ikke fått satt seg inn i den nye pressestøtteordningen enda.

– Som oftest er underpunktene i slike tekster like viktige som hovedlinjene, og ofte avgjørende i utregningsfasen, sier Bals.

Derfor tør han ikke ta gleden på forskudd, selv om det ser ut til at hans avis er vinneren i fordelingen av pressestøtten for samiske aviser.

Lik grunnstøtte

Sametingsrådet har nå godkjent forslaget fra Kultur- og kirkedepartementet om en ny pressestøtteordning, etter at de tidligere samiskspråklige avisene Ássu og Min Áigi ble slått sammen til én avis.

For 2008 blir det like mye grunntilskudd til Ávvir og den norskspråklige avisen Ságat - 7.5 millioner kroner hver.

Samiske sider

I tillegg får avisene i overkant av tre millioner kroner for å skrive på nordsamisk. Her går mesteparten av støtten til Ávvir som skriver alt på samisk, men ordningen gjelder også Ságat.

Avisene får også støtte for å skrive på sør- og lulesamisk. I 2008 er den på 377.000 kroner. Dette tilskuddet gjelder også aviser som ikke er definert som samiske aviser, men som har betydelig dekning i lule- og sørsamiske områder. Departementet har sagt at denne delen kan fordobles fra 2009, dersom flere aviser kommer inn under ordningen.

– Endringen innebærer en styrking av de samiske skiftspråkene i offentligheten og en stimulering til nyhetsformidling om samiske forhold for det samiske folk, sier Vibeke Larsen i Sametingstådet.

– Uheldig fordeling

Den norskspråklige avisen Ságat syns derimot at dette ikke blir rettferdig overfor de samiske avisene.

– Dette er en uheldig forkjellsbehandling, og strider med regjeringens lovnader om samiske dagsaviser, sier Geir Wulff.

Han mener at den skjeve fordelingen går utover Ságats mulighet til å komme ut daglig.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.