Hopp til innhold

Mer optimistisk SANKS-leder

I høst fryktet hun at bosted skal bli avgjørende for om samer skal få behandling av SANKS i Karasjok. Nå er SANKS-leder Gunn Heatta langt mer optimistisk med tanke på framtida.

SANKS i Karasjok

Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern i Karasjok

Foto: NRK

Helse Nord har styremøte neste uke og en av sakene på sakslista er søknad om samisk nasjonal kompetansetjeneste, psykisk helsevern og rus.

Administrerende direktør Lars Vorland anbefaler at det søkes om godkjenning av SANKS som nasjonal kompetansetjeneste innen psykisk helsevern.

Fryktet at bosted skal avgjøre

Gunn Heatta

SANKS-leder Gunn Heatta

Foto: Liv Inger Somby/NRK

I høst fryktet leder i Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS), Gunn Heatta, at i fremtiden kan bosted bli avgjørende for om samiske pasienter kan få behandling av SANKS .

En endring i forskrift om nasjonale tjenester gjør at senteret nå må søke om å gi enten nasjonale kompetansetjenester eller nasjonale og flerregionale behandlingstjenester. SANKS mener at de ikke passer inn i denne forskriften, fordi de er både et nasjonalt kompetansesenter og et nasjonalt behandlingssenter og har ansvar for en hel befolkning.

En kompetansetjeneste betyr at senteret skal ha en kompetanse som skal bistå Helse Nord og overføres til de andre regionene. Altså får man et mindre område man har behandlingsansvar for. Dette kunne ikke Heatta eller Sametinget godta.

«For krevende med nasjonal behandlingsansvar»

Etter dialog med Helse- og omsorgsdepartementet ble det klart at en kompetansetjeneste kunne ha tilknyttet noe behandlingstjeneste. Dette for å ivareta og videreutvikle egen kompetanse gjennom klinisk erfaring.

En nasjonal behandlingstjeneste ville medføre ansvar for enhver samisk pasient med psykisk lidelse. En tjeneste av et slikt omfang ville være for krevende, og dette ble derfor konkludert å være uaktuelt, da departementet åpnet for noe behandlingstjeneste tilknyttet en kompetansetjeneste.

Mer optimistisk

Nå er Gunn Heatta langt mer optimistisk med hensyn til SANKS´ fremtid enn hun var i høst. Hun forteller at det er SANKS selv som har utformet søknaden og de har søkt om å få status som nasjonal kompetansetjeneste, men med en forutsetning av at de skal kunne tilby behandling til alle samer i Norge som ønsker behandling fra dem.

– Jeg er veldig fornøyd med at administrerende direktør i Helse Nord Lars Vorlands innstilling til styret i Helse Nord er den samme som det vi har utformet i vår søknad.

– Hvordan er troen din nå framover med tanke på SANKS´ framtid?

– Nå er det sånn at saken først skal vedtas i Helse Nords styre, så skal Helse Nord sende søknaden videre. Vi må få en godkjenning før jeg kan si at dette går riktig vei, men jeg har forhåpninger. Jeg er mer optimistisk nå.

Håper på ekstra penger

Heatta har også forhåpninger om at SANKS får mer midler til forskning hvis de godkjennes som nasjonal kompetansesenter.

– Vi vet at de som har fått godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste har fått ekstra midler til det. Hvis vi blir godkjent, så håper jeg at vi får ekstra midler. Det vil kunne gjøre at vi kan heve både kompetansen vår og aktiviteten vi har. Det vil være veldig viktig for oss.

Heatta sier at de nå ikke tar noe for gitt, men at de venter på avgjørelsen om de får godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste.

– Vi må vente til vi har en eventuell godkjenning før vi vet om det går riktig vei, sier Heatta, som er usikker på hvor lang behandlingstiden er.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.