Hopp til innhold

Menneskene må være i fokus

– Kampen om ressursene i Arktis tilspisser seg, men det viktigste er å ta vare på menneskene som bor i sårbare arktiske samfunn, sier den kanadiske helse- og nordområdeministeren Leona Aqlukkaq.

Helseminister Leona Aglukkaq
Foto: Roger Manndal

Den store internasjonale konferansen Arctic Frontiers som begynte i Tromsø i dag fokuserer på utviklingen i nordområdene.

– Det er spesielt viktig å ta vare på urfolkssamfunn, sa Aqlukkaq under åpningen.

Hun er også historisk, var den første fra Inuk-tribe, som ble utnevnt som minister i Canada. I mai overtar hun lederskapet i Arktisk Råd etter den svenske utenriksministeren Carl Bildt.

En utfordring for urfolk

– Urfolk vil bo i tradisjonelle områder og de vil livnære seg slik forfedrene har gjort det gjennom flere generasjoner, sier Aglukkaq. Hun forventer at urfolk får delta aktivt i prosessene for å få en positiv utvikling i nord.

– Samer, inuitter og mange andre urfolk lever av det naturen gir oss. Vi er jegere og fiskere, men det er også viktig å skape levedyktige og stabile arbeidsplasser, sier helseministeren. Hun forventer at dialogen mellom Arktisk Råd og urfolk styrkes, og at de tradisjonelle stemmene fra mange urfolkssamfunn kan være med på å påvirke utviklingen i Arktis.

Forstår bekymringen

Utenriksminister Espen Barth Eide sier at interessemotsetningene er store, men det viktigste er å respektere konvensjoner og lover i de ulike land, som ivaretar utviklingen i arktiske urfolkssamfunn.

carl bildt og espen barth eide
Foto: Nils Mehren / NRK

– Det er interessemotsetninger og man må finne kompromisser, så derfor er det nødvendig å involvere urfolk, sier Barth Eide.

Han skjønner bekymringen blant urfolk og sier at det er viktig å utnytte det potensialet for verdiskapning og arbeidsplasser – som ligger i store mengder i nordområdene.

– Prinsipielt så er dette ikke et nytt problem og dette er vekst og vern problematikken som vi har holdt på med i mange år. Vi er et land som ønsker å ta vare på miljø og samtidig lever vi av å utnytte naturressurser, sier utenriksminister Barth Eide.

Ministrene kommer med nye signaler

Leder i Samerådet, Olav Mathis Eira, mener at det er positivt når så mange ministre innlemmer urfolk når de snakker om mulighetene i nord.

– Alle har nevnt oss og de snakker om vår fremtid i den kommende kaotiske ressurskampen som kommer til Arktis.

Det var også svært viktig at sametingspresident Egil Olli fikk muligheten under åpningen i dag å presisere hvorfor urfolk bør beskyttes, spesielt de som bor i sårbare områder, sier Eira.

Helseminister Aglukkaq skal overta formannsvervet i Arktisk Råd og hvilke forventninger har du til henne?

– Vi har allerede hatt et møte med den kanadiske helseministeren, hvor vi presenterte saker som bør prioriteres de neste årene. Leona overtar vervet i mai og det blir spennende å se om hun klarer å ivareta urfolksstemmen i Arktisk Råd, sier Eira.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad