Hopp til innhold

Økt 2,5 grader siden 1961

I dag samles verdens fremste klimaforskere i Stockholm for å legge fram FNs seneste klimarapport.

Birthday Canyon, Grønland

Isen smelter fortere en før.

Foto: James Balog / NTB Scanpix

Forskerne begynner å bli nesten helt sikker på at det er menneskets utslipp av klimagasser som er skyldig i klimaforandringene.

Markku Rummukainen er professor i klimatologi og er en av artikkelforfatterne i den flere tusen sider lange rapporten som skal legges frem på fredag.

99 % sikker

Is smelter
Foto: John Mcconnico / Ap

Han vil ikke gi noen detaljer om den kommende rapporten – men ifølge SVT vitenskap kommer rapporten med 99 % sikkerhet slå fast at jorden holder på å varmes opp. 95 % av dette skyldes på grunn av økt menneskelige utslipp i atmosfæren.

Dessuten regner forskerne på modeller som innebærer at havnivået kan stige opp til 2 meter.

Når det gjelder klimaforandringer i Sverige og Norden så viser tall fra SMHI at gjennomsnittstemperaturen har steget kraftig de siste 50 årene.

2,5 grader per år

Hemavan i Sverige er på topp med en gjennomsnittlig årstemperatur økning på 2,5 grader siden 1961.

– Bildet av en global klimaforandring som framfor alt holder på å påvirke fjellverden blir mer tydelig, sier professor Marku Rummukainen til Oddasat.se.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK