Hopp til innhold

Mener Sametinget bør fremme egen integreringspolitikk

Árja mener Sametinget bør utarbeide en egen integreringspolitikk for hvordan man skal ta imot innvandrere.

Laila Susanne Vars

Árjas sametingsrepresentant Laila Susanne Vars.

Foto: Åse Pulk/NRK

I tillegg mener de man skal finne ut hvordan man skal oppmuntre flyktninger til å bli boende i Sápmi og hvordan man kan sikre at de lærer seg samisk og lærer om samisk kultur.

Partiet fremmet saken til Sametingets plenum i dag.

– Sametinget må snakke om hvordan integreringspolitikk vi skal ha når det kommer innvandrere og flyktninger til samiske områder. Blant annet om hvordan de skal lære samisk språk og om samisk kultur. Vi har jo allerede en utfordring med å lære våre egne samisk, men også de må få tilbud om å lære samisk. Sametinget må hjelpe kommuner å løfte behovene til de samiske kommunene overfor regjeringen i forhold til integrering, sier Árjas Laila Susanne Vars.

Her kan du følge Sametingets plenummøte.

– Må kunne hjelpe kommunene

Árja har ikke konkrete forslag eller tiltak på hvordan de vil ha integreringspolitikken, men de spør heller sametingsrådet og de andre gruppene om hvordan man skal løse situasjonen og utfordringer man kommer til å få.

– Vi ser at det er utfordringer og at det kan bli problemer. Vi har jo lang erfaring med å leve sammen med andre folk, men dette er en spesiell situasjon fordi det er snakk om folk som har opplevd krig og har vært i en nødsituasjon. Det krever at helsetilbud er på plass i de områdene hvor de skal bosettes.

Árja ønsker at man kan få på plass et utgangspunkt for sametingsrådet som skal jobbe videre med saken overfor regjeringen.

– Sametingsrådet må kunne fortelle hvordan situasjonen er i de samiske kommunene, om de samiske kommunene i det hele tatt kan ta imot flyktninger og om hvilke behov de kommunene har som kan ta imot flyktninger, sier Vars.

Bekymret for den humanitære krisen

NSR og SÁBs sametingsgruppe har også fremmet ny sak om Sametingets bidrag i flyktningkrisen. De er bekymret for den humanitære krisen som har oppstått i forbindelse med mange kriger og konflikter i Afrika og Midt-Østen, og som har tiltatt med borgerkrigen i Syria.

Sametingsgruppa er også bekymret for de mange flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge og som venter på å bli bosatt i en kommune. De mener at en rask bosetting i lokalsamfunn er viktig for mennesker som har satt livet på vent en periode, og de mener at rask bosetting er viktig for integrering.

Sametingsgruppa ber sametingsrådet å ta opp med regjeringen om at dekningsgraden av de gjennomsnittlige utgiftene må økes fra 90 prosent til hundre prosent. De mener at det kan føre til at kommunene blir mer motiverte til å bosette flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge.

De ber også sametingsrådet vurdere hva Sametinget for øvrig kan bidra med i den sammenheng. De mener det er viktig at vi alle bidrar til at medmenneskelighet, menneskeverd og menneskerettigheter er det grunnleggende i vårt samfunn.

Viktig med innføring i samisk språk og kultur

Disse to sakene er slått sammen og skal behandles i plenum fredag. Sametingsrådet mener at Sametinget vil kunne oppfordre statlige myndigheter til å bidra med nødvendige midler for å sikre kommunenes oppfølging av flyktninger på en god måte, og at flyktninger får tilstrekkelig opplæring i samisk kultur.

Sametingsrådet mener at ved integrering i samiske lokalsamfunn så er det like viktig med innføring i samisk språk og kultur som i norsk språk og kultur, og dette kan bli mer ressurskrevende for kommunene. Dette i forhold til flyktningsituasjonen nå, men også i forhold til annen integrering.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad