Hopp til innhold

Mener man må stille større krav til barnevernet

– De samiske barna fortjener å bli plassert i samiske fosterhjem, sier forsker Merete Saus ved UiT.

Barnevugge

Illustrasjonsfoto. Et samisk barn blir plassert i et norsk fosterhjem. Nå frykter moren at det mister sin samiske identitet.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

NRK Sápmi skrev forrige uke om en mor som frykter at hennes barn mister sin samiske identitet når det blir plassert i et norsk fosterhjem.

Flere har kastet seg inn i debatten om retten til en fosterfamilie med samme etnisk bakgrunn som barna. I dag sier forsker Merete Saus at samiske barn faktisk har rettigheter i ILO-konvensjonen og barnekonvensjonen.

– Hvor skurrer det når myndighetene må bryte loven?

– Det vi ser er at det er en utfordring med kunnskap om kultur. Vi har gjort det til et ansvar for de som jobber med med den spesifikke saken, men vi har ikke gjort det til et ledelsesansvar og kommunens ansvar, forklarer Saus.

Merete Saus

Forsker Merete Saus ved UiT.

Foto: PRIVAT

Samiske områder

Ifølge Saus jobber barnevernet i de samiske kjerneområdene aktivt med å rekruttere samiske fosterhjem. Hun mener imidlertid at det blir mindre viktig jo lenger unna man kommer disse områdene.

– I tillegg er det nå mange som flytter fra kjernesamiske områder. Det er en utfordring, derfor blir det desto viktigere at barnevernet setter det i system. Man kan ikke forvente at alle skal kunne det.

– Hvordan da?

– Man må ha retningslinjer, ekspertteam eller få hjelp til å finne den rette kompetansen. Det er viktig å integrere kulturkunnskap inn i saken.

Barnevernsleder i Bodø kommune, Arve Rolandsen, har tidligere sagt til NRK at man tar hensyn til det samiske perspektivet på lik linje med andre etniske barn, som for eksempel er fra Somalia, England eller de baltiske landene.

Merete Saus mener det må stilles større krav til barnevernet.

– Alle barn med etnisk minoritetsbakgrunn har rett til å nyte godt av sitt språk og sin kultur, avslutter hun.

Korte nyheter

  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation