NRK Meny
Normal

Mener man må stille større krav til barnevernet

– De samiske barna fortjener å bli plassert i samiske fosterhjem, sier forsker Merete Saus ved UiT.

Barnevugge

Illustrasjonsfoto. Et samisk barn blir plassert i et norsk fosterhjem. Nå frykter moren at det mister sin samiske identitet.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

NRK Sápmi skrev forrige uke om en mor som frykter at hennes barn mister sin samiske identitet når det blir plassert i et norsk fosterhjem.

Flere har kastet seg inn i debatten om retten til en fosterfamilie med samme etnisk bakgrunn som barna. I dag sier forsker Merete Saus at samiske barn faktisk har rettigheter i ILO-konvensjonen og barnekonvensjonen.

– Hvor skurrer det når myndighetene må bryte loven?

– Det vi ser er at det er en utfordring med kunnskap om kultur. Vi har gjort det til et ansvar for de som jobber med med den spesifikke saken, men vi har ikke gjort det til et ledelsesansvar og kommunens ansvar, forklarer Saus.

Merete Saus

Forsker Merete Saus ved UiT.

Foto: PRIVAT

Samiske områder

Ifølge Saus jobber barnevernet i de samiske kjerneområdene aktivt med å rekruttere samiske fosterhjem. Hun mener imidlertid at det blir mindre viktig jo lenger unna man kommer disse områdene.

– I tillegg er det nå mange som flytter fra kjernesamiske områder. Det er en utfordring, derfor blir det desto viktigere at barnevernet setter det i system. Man kan ikke forvente at alle skal kunne det.

– Hvordan da?

– Man må ha retningslinjer, ekspertteam eller få hjelp til å finne den rette kompetansen. Det er viktig å integrere kulturkunnskap inn i saken.

Barnevernsleder i Bodø kommune, Arve Rolandsen, har tidligere sagt til NRK at man tar hensyn til det samiske perspektivet på lik linje med andre etniske barn, som for eksempel er fra Somalia, England eller de baltiske landene.

Merete Saus mener det må stilles større krav til barnevernet.

– Alle barn med etnisk minoritetsbakgrunn har rett til å nyte godt av sitt språk og sin kultur, avslutter hun.