Hopp til innhold

Meldte seg selv for ulovlig fiske

Fire lokale beboere dro ulovlig på fisketur i Utsjok, deretter tipset de regjeringen.

Fisker ulovlig med god samvittighet
Foto: Veahčajoga guolástangoddi

Anne Nuorgam, Heidi Eriksen, Kati Eriksen og hennes 17-år gamle sønn, Erke Eriksen dro på fisketur i Utsjok i Finland på lørdag uten fisketillatelse.

Onsdag valgte de å publisere hendelsen og dele det med den finske utmarksregjeringens naturvern.

Kati Eriksen og sønnen Erke

FISKER: Kati Eriksen og sønnen Erke trosser loven og fisker ulovlig.

Foto: Veahčajoga guolástangoddi

Fremstøt på å endre loven

Nuorgam forklarer at den ulovlige fisketuren ikke er en demonstrasjon, men et fremstøt på å endre loven.

– Vi vil bli tatt for ulovlig fiske slik at vi kan benekte det og bli fremstilt for rettsmøte, forteller Anne Nuorgam til Yle Sápmi.

Anne Nuorgam talsmann for Veahčat fiskestyre

JURIST: Anne Nuorgam forteller at de ikke gir opp kampen mot den nye fiskeforvaltningsloven.

Foto: Veahčajoga guolástangoddi

Nuorgam informerer i tillegg at de videre vil kjempe for å få opp denne saken i domstolen og på den måten endre fiskeforvaltningsloven.

Om finsk domstol ikke hjelper vil de ta saken utenfor finske grenser, som for eksempel til Europas menneskerettigheters domstol, nevner hun og sier de vil ta denne saken så langt de behøver.

Eneste vei

Nuorgam er jurist og har de siste årene jobbet med å skrive resolusjoner for fiskerettighetene i Veahčajohka i Utsjok.

Hun forteller at de har tidligere prøvd å få løst denne saken politisk, men dette førte de ingen vei.

– En tidligere rettighetsminister Tuija Brax, sa en gang at samer ikke har påvirkningskraft på finske rettssaker og at samenes eneste løsning er å ta saker opp til domstolen, forklarer hun.

Noe de nå er klare for å gjøre.

Utmarksregjeringen fortviler

Utmarksregjeringens spesialplanlegger Markku Seppänen sier han forstår at den nye loven har påvirket de lokale fiskerne.

Markku Seppänen utmarks planlegger

UTMARKSREGJERING: Markku Seppänen forteller at de ikke kan godta overtredelser.

Foto: Metsähallitus

Den nye fiskeforvaltningsloven endret på de lokales fiskerettigheter i elvene, men elvene er bare en liten del av statens vassdrag, forteller Seppänen.

Seppänen forstår også baktanken på den ulovlige fiskingen, men han kan ikke godta overtredelsen.

– Tilsynsarbeidere kan ikke godta slike hendelser, utgangspunktet er at alle skal følge lovene som er satt, forklarer Seppänen.

Den nye fiskeforvaltningsavtalen fører til nye lovbrudd

Regjeringene i Norge og Finland har tidligere i år forhandlet fram en ny fiskeforvaltningsavtale som skal få ned fiskepresset. Avtalen er nå godkjent både i Finland og Norge.

Avtalen har ført til sterke reaksjoner i både Norge og Finland.

De lokale i Utsjok fortviler blant annet over at de har mistet sine fiskerettigheter som de har hatt i generasjoner etter generasjoner.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK