Hopp til innhold

–Stemningen er blitt bedre

Meklingsrådet for beitekonflikten i Alta er nå avsluttet. Ingen revolusjonerende tiltak ble vedtatt, men partene er fornøyde.

Leder i Alta bondelag, Jørn Suhr.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Møtet mellom reineierne og bøndene

Her fra et møte i meklingsrådet i Alta

Foto: Øyvind Lien Eknes / NRK

Med bakgrunn i den velkjente konflikten mellom reineiere og bønder i Alta, ble det etter initiativ fra statsråd Lars Peder Brekk, avholdt et møte mellom berørte parter i Alta høsten 2009. På dette møtet ble det som akutt-tiltak etablert et meklingsråd under ledelse av Fylkesmannen i Finnmark.

I meklingsrådet satt representanter fra reindrifta og bøndene, i tillegg til ordfører Geir Ove Bakken, reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta, og assisterende fylkesmann Tor stafsnes.

Mindre tiltak

Meklingsrådet har nå avsluttet sitt arbeid, og etter tre møter er det blitt enighet om følgende konkrete tiltak:

  • Etablering av kontakt forum
  • Gjennomføring av felles seminarer for landbruk- og reindriftsnæring
  • utforming og distribusjon av kontaktinformasjon/ringelister for varsling

–Ingen revolusjon

Tor Stafsnes

Tor Stafsnes sier han under prosessen opplevde stor vilje fra alle parter om å løse konflikten.

Foto: Fredrik Norum / NRK

Assisterende fylkesmann og leder for meklingsrådet, Tor Stafsnes, sier at de konkrete tiltakene ikke er av revolusjonerende art, men han mener likevel meklingsrådet bidro med viktig kulturbygging mellom partene:

– Alle partene i denne konflikten hadde et genuint ønske om å få til en bedring, og det var helt klart at alle hadde sympati for hverandres utgangspunkt. Og når man sitter sammen og jobber for fellesløsninger, er det tydelig at ingen ønsker denne konflikten, sier Stafsnes til NRK Sámi Radio.

I sluttrapporten fra meklingsrådet, påpeker derimot Stafsnes viktigheten av at kontaktforumet kommer opp å stå, da «dagens harmonisituasjon er meget skjør.»

-Godt å kunne sette seg ned å prate

Jørn Suhr

Jørn Suhr håper denne høsten blir fredeligere enn den forrige.

Foto: Thor Thrane / NRK

Leder i Alta Bondelag, Jørn Suhr, er enig i at stemningen er blitt bedre mellom reineierne og bøndene. Det har ikke vært noen beitekonflikt i sommer, og han håper høsten blir like rolig:

–Jeg håper virkelig at vi begynner å se en ende på denne konflikten, for dette tærer jo både på oss bønder, og på reindrifta selv. Hele reindriftsnæringen blir jo skadet med denne konflikten. Men jeg er godt fornøyd med meklingsrådets arbeid, og det har vært godt for oss å kunne sette oss ned å prate og se hverandre i øynene, sier leder i Alta Bondelag Jørn Suhr. Men også han understreker at harmonisituasjonen er skjør.

–Fredningsgrensen er problemet

Reineier Johan P Eira sier at konflikten bunner i uenigheter omkring fredningsgrensen, og dette kan i utgangspunktet meklingsrådet ikke gjøre noe med.

–Det må jo komme en klarhet i denne saken, slik at vi får fred, sier Eira til NRK Sámi Radio

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK