Hopp til innhold

Medlem i tater/romanifolkutvalget: – Behandlingen av samer må også utredes

– For meg var dessverre ikke historiene taterne og romanifolket fortalte så fremmede. Nå er det på tide med en utredning om hvordan samene har blitt behandlet i Norge, sier medlem av regjeringens undersøkelsesutvalg for romani/taterfolket.

Laila Susanne Vars

Medlem av regjeringens undersøkelsesutvalg for romani/taterfolket Laila Susanne Vars

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I dag la tater/romanifolkutvalget frem sin rapport om behandlingen av tatere og romanifolk i Norge. Utredningen beskriver funnene utvalget har gjort, situasjonen for romanifolket/taterne i dag og utvalgets anbefalinger til regjeringen.

Utsatt for hardhendt assimileringspolitikk

Utvalgsleder Knut Vollebæk sa under framleggelsen av rapporten at han er sjokkert over måten tatere og romanifolk har blitt behandlet på i Norge og at norske myndigheter må ta ansvaret for dårlig behandling av tatere gjennom tidene.

Tater- og romanifolket ble på 1900-tallet utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk fra norske myndigheter. Politikken kom til uttrykk gjennom lover og forordninger som til dels hadde et diskriminerende formål, og en klart diskriminerende virkning. Historien omhandler tvangssterilisering, tvangsplassering av barn i fosterhjem og kriminalisering av romanifolkets livsform.

Full av sterke inntrykk

Laila Susanne Vars er medlem av regjeringens undersøkelsesutvalg for romani/taterfolket. Hun sier at arbeidet med rapporten om behandlingen av tatere og romanifolk i Norge har vært full av sterke inntrykk.

– Det er umulig å ikke bli berørt av disse historiene. Vi har fått høre om opplevelser som tater- og romanifolket har hatt i Norge og hvordan myndighetene har behandlet dem. Blant annet har vi fått høre om bruken av barnevernet som et verktøy for å systematisk tilintetgjøre en folkegruppe. Det er sterke, alvorlige saker vi har behandlet, og noen ganger er det nesten sånn at man ikke kan tro at slikt har skjedd i Norge.

– Behandlingen av samer må også utredes

Vars sier hun har lært mye av å være medlem i dette utvalget og tror hun kan få god nytte av det hun har lært i rollen som sametingspolitiker.

– Jeg har allerede foreslått overfor Sametinget at en liknende offentlig utredning må gjennomføres i forhold til samene. Det er nyttig å kjenne til sin historie og også få vite om de mørke sidene, som ikke blir fortalt om på skolen og som kanskje ikke er kjent ennå i samisk historie. Blant annet tror jeg det er mye som min generasjon ikke vet om hva foreldre- og besteforeldregenerasjonen har gått igjennom.

Vars sier at samenes og taternes og romanifolkets historier har mye til felles.

– Samer har også opplevd vold og diskriminering. For meg var dessverre ikke historiene taterne og romanifolket fortalte så fremmede. Jeg har hørt samers historier blant annet fra internatlivet, og det er mange fellestrekk.

Konsekvenser av fornorskningspolitikken

Vars mener det er behov for å se på konsekvensene av fornorskningspolitikken for det samiske samfunnet.

– Fornorskning er så mye mer enn at man mister språket sitt. Myndighetene ville utrydde samene som et eget folk. Vi skulle bli norske og leve som norske. Det er en sorg i det samiske samfunnet at vi har mistet deler av vår kultur. Lover har blant annet forbudt tradisjonell jakt, og det er et eksempel på at vi fortsatt har lover som fornorsker oss og som legger et hinder for utøvelse av tradisjonell kultur. Man skulle sett på hvilke kultur- og samfunnsmessige konsekvenser lovgivningen har hatt for samer, sier Vars.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK