Hopp til innhold

Fikk 14 millioner i pressestøtte på feil grunnlag – hvor ble pengene av?

Medietilsynet visste at avisen ,iSámi.Press, slet økonomisk før de innvilget 14 millioner kroner i pressestøtte. Da tilsynet oppdaget at støtten var gitt på feil grunnlag, gikk avisen konkurs og tilsynet fikk aldri pengene tilbake.

Sámi ođasmagasiidna

Sámi Odasmagasiidna fikk 14 millioner i pressestøtte for 2019, 2020 og 2021. Senere viste det seg at de var ikke berettiget for pressestøtte.

Foto: Fotomontasje: Medietilsynet

Årlig deles ut pressestøtte til samiske aviser. Det er Medietilsynet som deler ut pengene. I år er potten på 39 millioner kroner.

Dette er historien om en liten samisk avis som fikk 14 millioner kroner som de ifølge reglene ikke skulle få.

Kampen om pressestøtte

7 september ble det avholdt skiftesamling om konkursboet. Bostyrer, Gisle Loso, fortalte retten at han ikke har avdekket lovbrudd.

Men han ønsker å se nærmere på transaksjonene mellom morsselskapet og datterselskapet.

Morsselskapet lånte penger

iSámi.Press var et datterselskap av ABC-Company, et selskap som Jan Skoglund Paltto eier sammen med kona, Kirsi Paltto.

Jan Skoglund Paltto, Kirsi Paltto, og Máret och Ingá Márjá Steinfjell

Jan Skoglund Paltto og kona Kirsi Paltto.

Foto: Jenny Israelsson Skoglund / SR Sameradion & SVT Sápmi

ABC-Company lager samiske læremidler og mottar årlig offentlig prosjekttilskudd fra Sametinget. Selskapet selger også tolketjenester.

Helt fra starten lånte ABC-Company penger til datterselskapet for at driften kunne fortsette. 2019 regnskapet viser at iSámi.Press var skyldig nesten 1,9 millioner til morsselskapet.

Bostyrer Gisle Loso vil se hvor mye penger ble overført mellom selskapene.

– Det er vanlig praksis for bostyrer å følge pengestrømmen, sier Loso til NRK.

Gisle Loso

Bostyrer Gisle Loso vil se nærmere på pengestrømmen mellom ABC-Comapny og iSámi.Press.

Foto: Liv Inger Somby, NRK

Årene før iSámi.Press fikk tildelt pressestøtte gikk selskapet med underskudd. Etter 3 års drift hadde foretaket et negativt egenkapital på 5 401 133 kroner.

ES Revisjon AS skriver i 2019 at det er veldig usikkert om driften kan fortsette hvis selskapet ikke mottar pressestøtte.

Reddet av pressestøtten

Regnskapet for 2020 viser at iSámi.Press hadde 12 211 286 i driftsinntekter, av dette 11 986 119 som pressestøtte.

Årsresultatet ble 6 465 734, penger som de satt igjen med når alle driftskostnadene var betalt.

Til sammenligning var årsresultatet i 2019 minus -1 757 408.

Medietilsynet betalte også pressestøtte for 2021, de tre første kvartalene. Til sammen 2 118 267 kroner.

Melder om et kjempetap

Ser man nærmere på ABC-Companys regnskap for 2020 så kommer det frem i notene at selskapet kommer til å få et tap på 10 millioner kroner i 2021.

Det er et stort tap med tanke på selskapets størrelse.

Selskapet hadde årsresultat på 139 579 kroner i 2020.

De skriver videre at dette er et tap de vil klare å betjene.

Vi har sendt spørsmål om dette tapet og om dette har noe med iSámi.Press å gjøre.

Samtidig som de varsler om et tap i 2021, så fylles kontoen til ABC-Company med 9,5 millioner kroner i løpet av 2020.

Vi har spurt selskapet hvor kom 9,5 millioner fra til ABC-Companys konto.

NRK har ikke lyktes å få kommentar fra Jan Skoglund Paltto.

Hvordan vurderte Medietilsynet?

NRK har spurt Medietilsynet hva de tenkte om økonomien til iSámi.Press før de innvilget pressestøtte.

Vi var klar over den vanskelige økonomiske situasjonen til avisen da vi innvilget søknaden for 2019. Vi vurderte likevel på det tidspunktet at dette alene ikke var tilstrekkelig til å avslå søknaden om pressestøtte.

Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Medietilsynet undersøkte økonomien til iSámi.Press før de innvilget pressestøtten, forteller Hanne Nistad Sekkelsten i Medietilsynet.

Foto: Thomas Ekstrom / Thomas Ekstrom

Det svarer Hanne Nistad Sekkelsten, som er direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Tilsynet avslo opprinnelige søknaden om pressestøtte for 2019. Tilsynet mente abonnement som bedrifter hadde gitt som gave til sine kunder ikke skulle medregnes i opplaget til publikasjonen.

Medieklagenemnda var uenige med Medietilsynet, slik at søknaden måtte behandles på nytt og da fikk iSámi.Press innvilget pressestøtte for 2019 og 2020 og delvis 2021.

Les også: Gaveabonnement kan sikre Jan sitt selskap 9 millioner i pressestøtte

Jan Skoglund Paltto
Jan Skoglund Paltto

Etter at Sálas, (Sámi Lágádus Ja Aviisasearvi, Samisk Forlegger og Avisforening), klagde på innvilget pressestøtte, så måtte Medieklagenemnda behandle saken på nytt.

I runde to snudde nemnda i saken og konkluderte med at iSámi.Press ikke oppfylte kravene for å motta pressestøtte.

Til da hadde iSámi.Press fått utbetalt 14 104 386 kroner.

Les også: Sámi magasiidnii juolluduvvo preassadoarjja

Bostyrer får ikke tak i styrelederen

Under skiftesamlingen 7 september fortalte bostyrer, Gisle Loso, at han ikke har fått snakket med Jan Skoglund Paltto, som var daglig leder og styreleder for iSámi.Press. Loso ba retten om hjelp for å få Paltto i tale.

Dommeren sa at retten kan vurdere å bruke paragraf 105 i konkursloven for å få Jan Skoglund Paltto til å være tilgjengelig for bostyreren.

Bostyrer skal være ferdig med konkurssaken innen mars 2023.

NRK har ikke lyktes å få kommentar fra Jan Skoglund Paltto.

Derimot har NRK snakket med kona Kirsi Paltto, hun og Jan har fått tilsendt spørsmålene våres på mail.

Korte nyheter

  • Mindre elg skutt i år enn vanlig

    Nå er tiden for elgjakt men det er ikke blitt skutt like mange elg i år som vanlig

    Svein Nordsletta er en av disse som er på elgjakt i år og han sier

    – grunnen til at det er mindre elg i år er på grunn av bjørnen, vi har sett spor av mange bjørn i områdene som fotspor og bjøre bæsj, jeg har også snakket med andre jakt lag og de sier at der er elgene også like redde.

    Einar Asbjørnsen er leder i utmarksavdelingen i Fefo sier det har blitt en halvering fra sist elgjakt som var i 2020, og grunnen kan være at elgen forvalter seg litt i etterskudd og at Norge har hatt altfor høye kvoter, i Asbjørnsen er dems største mistenkte til dette er hva som skjer i finske grensa, hvor de har økt kvotene kraftig i Enare kommune siden 2017.

    Asbjørnsen forsetter med å fortelle hvilke tiltak Fefo vil eventuelt ta

    – Hva vi vil gjøre er å naturlig senke ned kvotene, og kanskje være mer spissa mot hvilke kategorier dyr vi skal felle, typiskt det vil være mer kalv og mindre voksne frie dyr på kvoten, et annet forhold som vil være naturlig å se næremere på er dialogen med finske myndigheter og vi har dialog der allerede, og vi ser for oss at det er aktuelt og ta opp den diskusjonen helt spesifikt og se om det er noe å gjøre i finsk side i tillegg

    Elgfamilie
    Foto: Leo_Avalon / Flickr.com
  • oahccu 2 millijovdna ruvdna gaskkustit sámi historjá

    Sii leike gilvun eará projeavttat Eurohpás, muhtto guovddáš Hattfjelldal oahccu 2 millijovdna kruvnna sin prošektii.

    Josefina Skerk lea beaivválašjođiheaddji sámi kulturguovddáš Sitji Jarane Hattefjelldalenis. son oahccu cavgileapmi ásahusa Kreativt Europa, dá lea eu prográmma kultuvra ja kreatiivva sektora. čađa Kreativt Europa oahccu norgga aktevrat dáidda, kultuvra, filbma ja TV oahccut doarjja internationála kulturovttasbargu.

    prošeakta mii dál fargga álgá lea oktasašprošeakta Nederland ja ovtta romalaš organisašuvdna Ungarnis. Prošeavtta namma lea Lingotell ja gávppašeapmi birra muitalit ođđa historjjá birra.

    Skerk dadjá – Mii sávvat ahtte olbmot álgit geavahit sámegiella ja caggat bajás olbmot gii háliidit geavahit su sámegiella. máinnastat ii leat maidege rádji mat sáhttá muitalit. Dat sáhttá leat árbevirolaš muitalus dahje muitalus don geavahat árgabeaivi. dii geat háliidit geahčalit sáhte muitalit su muitalus ja bargat áššedovdi olbmuide. čállá Helgelendingen

    Josefine Lundgren Skerk
    Foto: Olle Kejonen
  • Fovsen-duopmu: Dáhttot ráđđehusa guorahallat movt duopmu váikkuha eará huksemiidda

    Sosialisttalaš gurutbellodat (SG) / Sosialistisk Venstreparti (SV) ávžžuha Stuorradikki dáhttut ráđđehusa guorahallat makkár váikkuhusat Fovsen-duomus leat eará huksemiidda boazodoalloguovlluin.

    Evttohusa lea bellodat ovddidan ruvdnosárdne-debáhtas, mii dáid beivviid lea Stuorradikkis.

    – Mii oaivvildat ahte duomus leat váikkuhusat earret eará ruvkedoaimmaide Riehpovuonas Finnmárkkus, ja maiddái sierranas plánejuvvon bieggafápmoprošeavttaide Norggas, lohká bellodaga stuorradiggeáirras, Lars Haltbrekken.

    Ii leat vel dihtosis oažžu go SG/SV dása doarjaga eará bellodagain Stuorradikkis.

    Alimusriekti celkkii duomustis golggotmánus diibmá ahte bieggafápmohuksemat Jorpetjahke ja Roan guovlluin Trøndelágas rihkkot álgoálbmot vuoigatvuođaid. Nu ii leat bieggamillo konsešuvdna eai ge baggolotnunlobit lobálačča. Les også nyhetsmeldingen på norsk her.

    Storheia, august 2022
    Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK