Hopp til innhold

Med fokus på elevtrivsel

Lakselv Videregåebde skole gjør alt de kan for å holde på elevene gjennom hele skoleåret.

Reporter Elvi Rosita Norvang

Lakselv videregående skole i Finnmark går nye veier for å få elevene til å trives, slik at de fullfører skolegangen.

For tre år siden bestemte skolen seg for å gjøre noe med de dystre statistikkene som forteller om mye fravær og stort frafall av elever ved Lakselv videregående skole.

De siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at Finnmark ligger på topp, både når det gjelder fravær og frafall i videregående skole. På landsbasis fullfører 69 prosent av ungdommen videregående skole, mens bare halvparten av de unge i Finnmark fullfører.

– Viktig å investere i ungdommen

Skolen tilbyr nå blant annet gratis frokost til elevene i perioder av skoleåret, de betaler for fritidsaktiviteter som skolen hjelper dem å komme i gang med, og de henter elevene til skolen hvis det viser seg at de ikke har orket å stå opp, eller bare skulker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sylvi Johnsen

Rektor Sylvi Johnsen deler ut gratis bananer til elevene mot slutten av aktivitetsdagen tirsdag.

Foto: Bengt Roger Kåven / NRK

– Dette skjer fra dag en, og samtidig går det melding til foreldrene om fraværet, forteller rektor Sylvi Johnsen.

Hun sier at det ikke er for å være slemme at skolen gjør dette, men det har vist seg at de elevene som har stort fravær allerede i starten av skoleåret, har lett for å droppe skolen i løpet av skoleåret.

Skolen går grundig til verks, og arrangerer en aktivitetsdag i begynnelsen av skoleåret, for å kartlegge hva slags aktiviteter som er populære. I år viser det seg at de fleste går for paintball, klatring og golf.

– Det er godt å bli passet på

En av dem som er spesielt glad for strenge tiltak, er Tiina Marita Saijets (16) fra Karasjok. Hun vil så gjerne klare å fullføre skolen, og innrømmer at hun trenger å bli fulgt opp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tiina Saijets

Tiina prøvde seg på kunst på aktivitetsdagen sist tirsdag.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Det er bra skolen passer så godt på oss, for ellers kunne jeg nok funnet på å bare sove videre når klokka ringer om morgenen, og gratis frokost er flott for oss studenter som ikke har så mye penger å rutte med, sier Tiina.

Den unge jenta, som for første gang bor hjemmefra, synes skolen er spesielt flink til å ta i mot borteboere. Hun følte seg både ønsket og velkommen fra første stund. Hun mener at det er viktig at alle blir sett,.

– Jeg synes at dett er en veldig spesiell skole, understreker hun.

Tredjeårs student vil ha frokost

Maxim Somby (17) også han fra Karasjok går påbygging. Han er snart ferdig med skolen, og forteller at han hele skoleåret i fjor benyttet seg av frokosttilbudet.

– Skolen begynte med mørketidsfrokost på nyåret, men det varte jo resten av skoleåret, sier unge Somby.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Maxim Somby

Maxim Somby er glad for gratis aktivitetstilbud.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Han liker ikke å ha datamaskinen som eneste aktivitet på ettermiddagene, så han benytter seg av aktivitetene skolen betaler for. Styrketrening og klatring er en av favorittene.

– Jeg har gjennom disse aktivitetene blitt venn med en grei kar, og vi trener sammen, forteller Somby.

Også han forteller om et positivt miljø. Selv om han ikke tror at han trenges å hentes til skolen, så er det bra at de som trenger det får en hjelpende hånd.

Rektor Sylvi Johnsen sier at hun gladelig betaler for dette. Det koster så lite i kroner og øre, og vi tar pengene fra de midlene vi har til rådighet.

Golftrening

Golf er en populær aktivitet, som mange vil være med på.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK