Hopp til innhold

Vil tilby master i urfolksjournalistikk

Samisk høgskole utreder en master i urfolksjournalistikk.

FNs permanente forum for urfolkssaker

Samisk høgskole utreder et tilbud for å også tjene urfolksjournalistikk verden over (illustrasjonsbilde).

Foto: Kenneth Hætta

Samisk høgskole i Kautokeino vurderer å supplere sin bachelorutdanning i journalistikk med et mastergradsprogram i urfolksjournalistikk.

– Etter det vi vet finnes det ikke et slikt tilbud noe sted i verden per i dag, sier Tom Moring, professor II ved høgskolen.

Vitenskapelig høgskole

Samisk høgskole ønsker å bli en vitenskapelig høgskole. Dersom høgskolen mottar godkjenning av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, og tilbudet igangsettes, kan 15 mastergradsstudenter i urfolksjournalistikk bli tatt opp høsten 2015.

Det vil bli åpnet for bruk av engelsk i studiene.

– Vi ønsker at Samisk høgskole, som en unik internasjonal institusjon innenfor urfolksutdanning og urfolkssamarbeid, skal gjøre en større innsats. Derfor har vi utviklet et mastergradsprogram som ikke bare kan tjene samene, men også urfolksjournalistikk i alle deler av verden, sier Tom Moring.

– Ledende rolle

Moring, til vanlig professor ved Universitetet i Helsinki, tror at halvparten av studentene i det eventuelle mastergradsprogrammet vil være samiske, og at resten arbeider innenfor urfolksmedia. Videre, ved ledig kapasitet, ser han for seg å invitere kandidater uten urfolksbakgrunn men med en akademisk interesse for forskning innen fagområdet.

Det vikigste studiet kan tilby er perspektiv, mener Moring.

– Vi tror at studenter med urfolksbakgrunn vil returnere til deres miljø etter å ha tatt sin grad og spille en ledende, utviklende rolle i deres samfunn med hensyn til journalistikk. Vi håper at en liten del av dem vil fortsette med forskning, sier Moring.

Korte nyheter

  • Harila beallemuttus máilmmiolahusa geahččaleamis

    Čáhcesullolaš Kristin Harila lea gorgŋon čieža máilmmi 14 alimus váriid, mat leat 8.000 mehtera meara bajábealde, ja lea dál beallemuttus iežas geahččaleamis olahit máilmmiolahusa.

    Harila áiggošii goargŋut máilmmi 14 alimus vári jahkebeali siskkobealde, ja álggii goargŋumiin cuoŋománo 26.b. Dá lea nuppi geardi go son geahččala olahit dákkár máilmmiolahusa.

    Vuossárgga čuovganeapmái dieđihii Harila doarjujoavku ahte son lea gorgŋon Dhaulagiri vári, mii lea máilmmi čihččet alimus várri. Dhaulagiri lea Himalayas, ja lea 8.167 mehtera meara bajábealde.

    Nimsdai Purja:s dat lea máilmmiolahus dás, go goarkŋui máilmmi alimus váriid, mat leat 8.000 mehtera meara bajábealde 189 beaivvis 2019:s.

  • Balto tok medalje i hver øvelse – ÅM-mester igjen

    Sandra Maria Balto (15) vant sitt fjerde gull under ÅM i Nadderud i Bærum. Det er tredje gangen Balto, som svømmer for Karasjok svømmeklubb, blir ÅM-mester. Det skriver Karasjok svømmeklubb på sosiale medier. Balto tok medalje i alle fem øvelsene hun konkurrerte i – fire gull og ett sølv.

    Dette var Baltos siste stevne for Karasjok svømmeklubb. Nå tar hun en overgang til Bærumsvømmerne, skriver Karasjok svømmeklubb.

    Loga sámegillii.

    Sandra Maria Balto (16) ifra Karasjok er i norgestoppen i sin årsklasse i svømming.
    Foto: Elle Norvang
  • Balto faskii medállja juohke hárjehusas – fas ÅM-meašttir

    Kárášjoga vuojadansearvi vuoddji Sandra Maria Balto (15) vuittii iežas njealját golli ÅM-gilvvuin mat lágiduvvot Nadderudas Bæruma gielddas dán jagi, gos vuoddjit gilvalit earáin geat leat riegádan seamma jagi. Dá lea goalmmát geardi go Balto šaddá ÅM-measttir. Dan čállá Kárášjoga vuojadansearvi sosiála mediain. Balto gilvalii vihtta hárjehusas, ja vuittii njealje golli ja ovtta silbba. Dá ledje Balto maŋimuš gilvvut Kárášjoga vuojadansearvvi ovddas, ovdalgo gilvališgoahtá Bærumsvømmerne ovddas, čállá Kárášjoga vuojadansearvi.

    Les på norsk.

    Sandra Maria Balto (16) er i norgestoppen i svømming i sin årsklasse.
    Foto: Elle Norvang