Hopp til innhold

Marstrandgata ble til Fosenveien i Oslo

I snart to måneder har folk som har passert Black Box Teater øverst på Grünerløkka i Oslo, sett de to nye gatenavnene som er på samisk.

Bilder fra utenfor BlackBoxTeater, fra monteringa 12. mars. Erik Stifjell fra NORDTING som monterer skiltet.

Teaterfestival førte til at det kom opp samiske gatenavn i hovedstaden.

Foto: Jonas Mailand / BlackBox Teater

Det var under Oslo Internasjonale Teaterfestival i midten av mars de to samiske gatenavnene ble satt opp.

Marstrandgata har fått navnet Fovsengeajnoe, som er sørsamisk for navnet Fosenveien. Stockholmgata er omdøpt til Guovdageaidnuluodda, som på norsk betyr Kautokeinoveien.

Forslag om gatenavn ble lagt frem på tinget Nordting holdt under festivalen og samme dag, søndag 12. mars ble de «nye» gatenavnene skrudd på plass.

Bilder fra utenfor BlackBoxTeater, fra monteringa 12. mars

Marstrandgata øverst på Grünerløkka i Oslo har fått navnet Fovsengeajnoe

Foto: Jonas Mailand / BlackBox Teater

Fokus på det samiske

Det var fokus på nordlig-, samisk- og urfolkskunst under årets festival, som ble arrangert på Black Box Teater i Oslo.

– Vi har svenske, danske og norske gatenavn, og kun noen få navn fra nord, men ingen samiske navn, derfor kom det forslag om samiske gatenavn. De ble da også skrudd opp på veggen der Black Box Teater holder til.

Det forteller kunstnerisk leder Amund Sjølie Sveen i Nordting.

Fosen-aksjonen

– Det finnes ingen samiske gatenavn i Oslo i dag, derfor vedtak om at vi setter opp samiske navn på hjørnet der teateret ligger, hvor Marstrandgata og Stockholmgata møtes. Det jeg har sett av folk som har omtalt de samiske skiltene, har ikke vært negativt, sier Amund Sjølie Sveen.

Bilder fra utenfor BlackBoxTeater, fra monteringa 12. mars.

De samiske gatenavn skiltene som ble satt opp i mars, står der fortsatt to måneder etter.

Foto: Jonas Mailand / BlackBox Teater

Et av navnene som har kommet opp, Fovsengeajnoe, er støtte til Fosen-saken og aksjonistene der.

– Noen har stilt spørsmål ved om dette skaper forvirring, men det tenker jeg at man løser.

Les også Oslo på samisk: Kjemper for navnet Oslove, selv om sametingets fagfolk mener det er feil

Inga Marie Nymo Riseth

Ingen planer om flere skilt

Nordting har ikke noen planer om flere samiske skilt i Oslo.

– Dette var jo noe vi gjorde akkurat der og da, blant annet i forbindelse med teaterfestivalen. Det å ha samiske gatenavn er jo viktig også i hovedstaden, vi får se om noen andre plukker opp tråden.

Amund Sjølie Sveen med Nullpunktet-skilt

kunstnerisk leder Amund Sjølie Sveen i Nordting.

Foto: Jamie M Bivard

Amund Sjølie Sveen i Nordting har ikke fått noen tilbakemeldinger om at de samiske skiltene må ned.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK