Marja Lisa frustrert over rovdyrpolitikk – lagde teaterstykke

Marja Lisa Thomasson bruker scenen for å spre kunnskap om reindriftssamers levemåte med rovdyr. – Jeg vil anerkjenne reindriftsutøverens arbeid og utfordringer.

Marja Lisa Thomasson har laget et teaterstykke om rovdyrspolitikk som en del av en eksamensoppgave.

I monologforestillingen «Arven du fikk» som Marja Lisa Thomasson har skrevet og fremfører selv, får man møte reindriftsutøveren «Lajla» og hennes utfordringer i hverdagen angående rovdyr og hets.

– Jeg vil kalle det for et politisk teaterstykke. Det er fordi jeg vil gi reineieren og reinsdyret en stemme i rovdyrdebatten som pågår. Det virker som at politikere og allmennheten ikke tenker på reineiere som vanlige mennesker, sier Marja Lisa Thomasson.

Hun kommer selv fra en reindriftsfamilie, og det er derfor hun har det engasjementet hun har for å lage teater om temaet.

– Jeg synes det er veldig fint å få gjøre noe som er personlig.

Vil skape debatt

Hun håper det ikke-samiske publikumet kan få seg en tankevekker når det gjelder rovdyrproblematikken, at folk kan se at samer også er mennesker og reinsdyr er dyr på lik linje med ulven.

– Ulveforkjemperne er flinke med å legge følelser på ulven, mens reinsdyr er bare reinsdyr. De trenger ikke dyrevern og kan pine til døden i skogen. Det provoserer meg. Jeg håper denne forestillingen kan vekke debatt, og kanskje at folk kan få et nytt syn på hvordan ting er.

Hun legger til at det ingen samer ønsker at rovdyr skal utryddes, men at det må finnes en balanse på hva som er tålelig og ikke.

– Slik det er nå er det uutholdelig. Det er ikke greit at folk skal leve i en slik hverdag hvor det finnes så mye rovdyr.

– Det tar på psyken

Rådsmedlem i sametinget og reindriftsutøver Berit Marie P.E. Eira kjenner seg igjen i det Marja Lisa forteller.

– Den dag i dag sliter vi fortsatt med at beitenæringen ikke blir trodd. Vi blir sett på som løgnere.

Hun sier at man jobber med reinsdyrene som med barn, og får et helt spesielt forhold til hver og en av dem. Og at rovdyr påvirker reindriftsutøvere negativt.

Berit Marie E. Eira

Berit Marie P.E. Eira synes staten driver en urettferdig politikk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det tar på psyken når man mister eiendommen sin bit for bit. Vi blir aldri trodd og kalles for litt av hvert av folk som ikke vet hva det er snakk om, det er veldig slitsomt.

Samtidig vil hun passe på å gi ros til reindriftsutøverne.

– Vi må skryte av oss selv, vi samer tåler litt mer enn andre.

Korte nyheter

  • Paven vil ha forsoning med urfolk

    Pave Francis i den katolske kirken vil besøke Canada for å bidra til forsoning mellom kirken og urfolkene i landet.

    Reisen er utløst av avsløringer om de mange urfolkbarna som døde mens de gikk på internater. Flere av de beryktede skolene ble grunnlagt og drevet av den katolske kirken.

    Paven har fremdeles ikke gitt ut en formell beklagelse på kirkens vegne.

  • Sámi girji nominerejuvvon

    Girječálli Kirste Paltto ja Laila Labba (govvasárgu) leaba nominerejuvvon Davviriikkaid Ráđi mánáid- ja nuoraid 2021 girjjálašvuođa bálkkašupmái. Lea goalmmát geardi go Paltto girji nominerejuvvo ja girječálli dadjá ahte lea dehálaš ahte sámi girjjálašvuohta, erenomážit mánáidgirjjálašvuohta, maid oidno ja gullo olggobealde Sámi. Lea vuosttaš girji masa Labba lea hábmen govaid. – Hirbmat somá! Kirste lea hui čeahpes girječálli ja ádden bures go girji lea nominerejuvvon, dadjá Labba. Vuoiti almmuhuvvo skábmamánu 2. b. Københámmanis ja Laila Labba searvá doaluide.

    Kirste Paltto ja Laila Labba
    Foto: Kimmo Pallari ja June Bjørnback
  • Boavas gáibidit ándagassii atnuma

    Kanada álgoálbmotjođiheaddjit gáibidit ahte boava Frans átnu ándagassii katolalaš girku daguid ovddas go son boahtá Kanádas fitnat. -Ii leat doarvái, ahte boava dušše fitná Kanadas, muhto son ferte atnut ándagasssi ja buvttadit daid vahágiid ovttas maid girku lea dagahan, oaivvildit jođiheaddjit. Vatikána dieđihii gaskavahku, ahte boava Frans finašii mielas Kanádas, muhto ii dieđe vuos goas. Árabut dán jagi gávdnojedje badjel duhát merkekeahtes mánáhávddi Saskatchewanas ja Brihttalaš Kolumbias internáhtaskuvllaid lahka. Assimiliseren álggii Kanádas 1883:s ja badjel 154 000 máná rivvejuvvojedje ruovttuin ja dolvojuvvojedje dáidda internáhtaskuvllaide. 60 prosentta dáin internáhtaskuvllain gulle katolalaš girkui, nu čállá ctvnews ođasdoaimmahat.

    Cowessess First Nation minnestund
    Foto: APTN National News