Hopp til innhold

Marja Lisa frustrert over rovdyrpolitikk – lagde teaterstykke

Marja Lisa Thomasson bruker scenen for å spre kunnskap om reindriftssamers levemåte med rovdyr. – Jeg vil anerkjenne reindriftsutøverens arbeid og utfordringer.

Marja Lisa Thomasson har laget et teaterstykke om rovdyrspolitikk som en del av en eksamensoppgave.

I monologforestillingen «Arven du fikk» som Marja Lisa Thomasson har skrevet og fremfører selv, får man møte reindriftsutøveren «Lajla» og hennes utfordringer i hverdagen angående rovdyr og hets.

– Jeg vil kalle det for et politisk teaterstykke. Det er fordi jeg vil gi reineieren og reinsdyret en stemme i rovdyrdebatten som pågår. Det virker som at politikere og allmennheten ikke tenker på reineiere som vanlige mennesker, sier Marja Lisa Thomasson.

Hun kommer selv fra en reindriftsfamilie, og det er derfor hun har det engasjementet hun har for å lage teater om temaet.

– Jeg synes det er veldig fint å få gjøre noe som er personlig.

Vil skape debatt

Hun håper det ikke-samiske publikumet kan få seg en tankevekker når det gjelder rovdyrproblematikken, at folk kan se at samer også er mennesker og reinsdyr er dyr på lik linje med ulven.

– Ulveforkjemperne er flinke med å legge følelser på ulven, mens reinsdyr er bare reinsdyr. De trenger ikke dyrevern og kan pine til døden i skogen. Det provoserer meg. Jeg håper denne forestillingen kan vekke debatt, og kanskje at folk kan få et nytt syn på hvordan ting er.

Hun legger til at det ingen samer ønsker at rovdyr skal utryddes, men at det må finnes en balanse på hva som er tålelig og ikke.

– Slik det er nå er det uutholdelig. Det er ikke greit at folk skal leve i en slik hverdag hvor det finnes så mye rovdyr.

– Det tar på psyken

Rådsmedlem i sametinget og reindriftsutøver Berit Marie P.E. Eira kjenner seg igjen i det Marja Lisa forteller.

– Den dag i dag sliter vi fortsatt med at beitenæringen ikke blir trodd. Vi blir sett på som løgnere.

Hun sier at man jobber med reinsdyrene som med barn, og får et helt spesielt forhold til hver og en av dem. Og at rovdyr påvirker reindriftsutøvere negativt.

Berit Marie E. Eira

Berit Marie P.E. Eira synes staten driver en urettferdig politikk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det tar på psyken når man mister eiendommen sin bit for bit. Vi blir aldri trodd og kalles for litt av hvert av folk som ikke vet hva det er snakk om, det er veldig slitsomt.

Samtidig vil hun passe på å gi ros til reindriftsutøverne.

– Vi må skryte av oss selv, vi samer tåler litt mer enn andre.

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget