Hopp til innhold

Marja Lisa frustrert over rovdyrpolitikk – lagde teaterstykke

Marja Lisa Thomasson bruker scenen for å spre kunnskap om reindriftssamers levemåte med rovdyr. – Jeg vil anerkjenne reindriftsutøverens arbeid og utfordringer.

Marja Lisa Thomasson har laget et teaterstykke om rovdyrspolitikk som en del av en eksamensoppgave.

I monologforestillingen «Arven du fikk» som Marja Lisa Thomasson har skrevet og fremfører selv, får man møte reindriftsutøveren «Lajla» og hennes utfordringer i hverdagen angående rovdyr og hets.

– Jeg vil kalle det for et politisk teaterstykke. Det er fordi jeg vil gi reineieren og reinsdyret en stemme i rovdyrdebatten som pågår. Det virker som at politikere og allmennheten ikke tenker på reineiere som vanlige mennesker, sier Marja Lisa Thomasson.

Hun kommer selv fra en reindriftsfamilie, og det er derfor hun har det engasjementet hun har for å lage teater om temaet.

– Jeg synes det er veldig fint å få gjøre noe som er personlig.

Vil skape debatt

Hun håper det ikke-samiske publikumet kan få seg en tankevekker når det gjelder rovdyrproblematikken, at folk kan se at samer også er mennesker og reinsdyr er dyr på lik linje med ulven.

– Ulveforkjemperne er flinke med å legge følelser på ulven, mens reinsdyr er bare reinsdyr. De trenger ikke dyrevern og kan pine til døden i skogen. Det provoserer meg. Jeg håper denne forestillingen kan vekke debatt, og kanskje at folk kan få et nytt syn på hvordan ting er.

Hun legger til at det ingen samer ønsker at rovdyr skal utryddes, men at det må finnes en balanse på hva som er tålelig og ikke.

– Slik det er nå er det uutholdelig. Det er ikke greit at folk skal leve i en slik hverdag hvor det finnes så mye rovdyr.

– Det tar på psyken

Rådsmedlem i sametinget og reindriftsutøver Berit Marie P.E. Eira kjenner seg igjen i det Marja Lisa forteller.

– Den dag i dag sliter vi fortsatt med at beitenæringen ikke blir trodd. Vi blir sett på som løgnere.

Hun sier at man jobber med reinsdyrene som med barn, og får et helt spesielt forhold til hver og en av dem. Og at rovdyr påvirker reindriftsutøvere negativt.

Berit Marie E. Eira

Berit Marie P.E. Eira synes staten driver en urettferdig politikk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det tar på psyken når man mister eiendommen sin bit for bit. Vi blir aldri trodd og kalles for litt av hvert av folk som ikke vet hva det er snakk om, det er veldig slitsomt.

Samtidig vil hun passe på å gi ros til reindriftsutøverne.

– Vi må skryte av oss selv, vi samer tåler litt mer enn andre.

Korte nyheter

  • Ådå suohkan Robek-lisstan

    Les på norsk.

    Andøy suohkan la Robek-lisstaj boahtám, diedet avijssa Vesterålen Online.

    Suohkan la mierredam ruhtalågov nievres netto doajmmabåhtusijn 35,2 millijåvnå kråvnåj ja lassegålojt 13,8 millijåvnå kråvnåj.

    Dav vuoset girjje Nordlánda Stáhtaháldadiddjes Andøy suohkanij.

    Mærrádus ij gal suohkanoajvev Kjell-Are Johansenav (Bb) alvaduhttá.

    – Diedijma galgajma Robek-lisstaj boahtet, valla soajttá daj sjaddá liehket viehkken åvddålijguovlluj bessat, javllá Johansen avijssaj.

    Andøy rådhus.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK
  • Avinor: Ii leat eanet váttisvuohta skoattuin gáiddusstivrejuvvon girdišiljuin

    Les på norsk.

    Maŋŋá go ollu girdišiljuin leat álggahan gáiddusstivrema, de eai leat girdiin šaddan eanet váttisvuođat seaivut skoattus. Dan dieđiha Avinor.

    Ovtta vahkus suoidnemánus fertii Widerøe bissehit 52 vuolgagiid Finnmárkkus.

    Leat 11 girdišilju mat leat gáiddusstivrejuvvon Bådådjos.

    Muhto ii leat mearkkašahtti ahte eai leat šat báikkálaš bargit girdišiljuid toartnain, duođašta Avinor.

    – Bargit geat barget girdišilju toardnaguovddážis, sáhttet ain oaidnit mo dálki rievdá girdišilju kámerasensoriid bokte ja gulahallat pilohtaiguin, dadjá Avinor bargi Ragnvald Godø.

    Bearráigeahččandieđut ja infrarukses kámerateknologiija sihkkarastet seamma buori bálvalusa go dábálaš toartnat, dadjá Godø.

    – Viđa jagi doaibma lea addán midjiide buriid vásáhusaid, ja dat ii leat leamaš makkárge váttisvuohtan min oainnu mielde.

  • Eanet bohccot vuddjon Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Politiijat bivdet Finnmárkku vuddjiid leat várrugasat geainnuid alde.

    Gaskavahkku leat sii ožžon dieđuid máŋgga sajis Finnmárkkus ahte bohccot leat vuddjon, eanaš Deanu ja Mátta-Várjjaga guovlluin.

    Politiijat dadjet ahte leat olu bohccot geainnuid alde.

    Ii leat ráŋggáštahtti dahku vuodjit elliid njeaiga, muhto lea lobiheapme jos ii dieđit.