Hopp til innhold

Marit skal hjelpe lutfattig kommune ut av krisa

En rapport viser en bekymringsverdig utvikling og alvorlige utfordringer i styringen av Karasjok kommune.

Marit Eira Meløy

PROSJEKTKOORDINATOR: Marit Eira Meløy begynte å jobbe med prosjektet i oktober.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– For dette prosjektet er det viktig at alle i kommunen skal få være med på hele prosessen. Vi skal gå grundig til verks. Både de ansatte i kommunen og befolkningen vil merke endringene, som kommer etter hvert, forklarer prosjektkoordinator Marit Eira Meløy til NRK.

Marit Eira Meløy

Marit Eira Meløy.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun begynte i stillingen i oktober og skal koordinere arbeidet med et langsiktig og helhetlig utviklingsprosjekt i sin hjemkommune.

Hele prosjektet skal vare i åtte år og er på tre trinn. Første trinnet skal gå i tre år frem til juni 2022. Til trinn 1 har Karasjok kommune fått støtte på 15 millioner kroner, hvorav 11 millioner kroner kommer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Dette er et spennende prosjekt. Det er snakk om samfunnsbygging. Jeg har stor tro på at vi skal lykkes. Karasjok kommune har mange dyktige medarbeidere, men har en organisasjonsstruktur som ikke fungerer, sier Meløy.

– Svak ledelse på alle nivå

I forbindelse med oppstarten av prosjektet har Kommunenes Sentralforbund Konsulent (KS Konsulent) laget en rapport, som gir et skrekkbilde av tilstandene i Karasjok kommune.

Kárášjoga gielda - Karasjok kommune

TRE FLAMMER: Karasjok kommunes logo med tre flammer symboliserer tre stammers møte.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Rapporten ble lagt fram i juni 2019. Der står det blant annet:

  • Karasjok har en betydelig utfordring med manglende ledelse og gjennomgripende svak og lite hensiktsmessig organisasjonskultur.
  • Det er lite tillit og samspill internt i det politiske miljøet, mellom politikk og administrasjon, internt i ledelsen og mellom ledelse og ansatte.
  • Karasjok preges av gjennomgående svak ledelse på alle nivå, med lav kompetanse.
  • Kommunen er i stor grad hendelses- og tiltaksstyrt, og i liten grad strategisk og proaktivt/forebyggende styrt.
  • Det er liten grad av «pliktfølelse» i organisasjonen. Man sier «jeg rakk ikke det» og så ble det ikke gjort, uten at man føler noe stort ansvar for å få det på plass.
  • Det er beslutningsvegring og manglende gjennomføringskraft når beslutningene endelig kommer.

Rapporten kommer med en rekke forslag til hvordan kommunen skal forbedre punktene de får stryk på. KS Konsulent er med på å hjelpe Karasjok kommune med prosessarbeidet.

Inn i ROBEK

Karasjok kommune har nok å stri med. Per i dag har de et oppsamlet underskudd på rundt 13 millioner kroner.

Det har ført dem inn under statlig administrasjon eller i den såkalte Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK).

Kárášjoga gielda - Karajsok kommune

UNDER STATLIG STYRING: Karasjok kommune er nå på ROBEK-lista.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det betyr at kommunen må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres.

Svein Atle Somby

KLAR: Ordfører Svein Atle Somby.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hvis vi skal lykkes med å få sunn økonomi i kommunen, så er vi nødt til å gjennomføre nedskjæringer i helse- og omsorg, i skolen, teknisk etat og selvfølgelig også i tiltak som ligger under rådmannen, sier rådmann Kurt Maurstad.

Ordfører Svein Atle Somby (Ap) sier han er klar til å brette opp ermene og ta i et tak for å løse kommunens utfordringer på lang sikt.

– Dette er et slikt prosjekt der det ikke nytter å ta et skippertak i et halvt år og deretter tro man er ferdig.Vi må tenke og handle langsiktig, slik at vi kan holde det nivået vi kommer til å nå om ikke så lenge, sier han.

kommunestyremøtet torsdag 7. november blir det en presentasjon av prosjektet Framtidens Karasjok.

Lørdag 9. november er befolkningen i Karasjok invitert til å møte ordfører Svein Atle Somby, rådmann Kurt Maurstad og prosjektkoordinator Marit Meløy på Coop Prix klokken 11-13 for å snakke om prosjektet.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK