Hopp til innhold

Mari Boine synger om vold mot kvinner

I dag utgir Mari Boine sangen sin «Mihá». – Sangen er en direkte henvendelse til overgripere, opplyser hun.

Mari Boine

ET VIKTIG TEMA: Den samiske verdensartisten Mari Boine mener det er viktig å sette overgrep mot kvinner på dagsorden.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sangen gis ut forbindelse med Den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner.

– Jeg kom tilfeldigvis over den engelske oversettelsen av teksten til sangen på nettet. Sangen traff meg rett i hjertet. Jeg kjente at denne sangen måtte jeg synge en dag, forklarer Boine til NRK.

Mihá betyr stolthet på lulesamisk. Boines tekst er på nordsamisk.

Det er Fredrikstad-artisten Stian Soli som har skrevet originalen. Den handler om Mona, en av dem som stod fram og fortalte om overgrepene i ei lita bygd i den tidligere kommunen Tysfjord.

Hør Stian Solis versjon av sangen her. (Ekstern link til Spotify)

Sangen er en del av dokumentarprosjektet «Fortellingen om meg». I prosjektet har Soli samlet fortellinger om folk rundt omkring i Norge.

Her er historier om kriminalitet, overgrep, fortvilelse og overlevelse.

Stian Soli

FØLELSESLADETE TEKSTER: Flygeleder i Avinor og plateartist, Stian Soli, skriver tekster som appellerer til folks følelser og tanker.

Foto: Sebastian Nordli / NRK

– Beskriver mange andre

I 2016 stod elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om at de var blitt utsatt for seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt 151 seksuelle overgrepssaker.

Anne-Britt Harsem har skrevet boka «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord». Dette er beretningen om hvordan samfunnet sviktet, formidlet gjennom et av ofrenes historie.

– I boka går hovedpersonen under pseudonymet «Liv», men hun heter egentlig Mona. Det er hennes fortelling om forferdelige hendelser, sier Boine lavmælt.

Mona.

STÅR FREM MED SIN HISTORIE: Mona syns det er viktig å fortelle det vonde hun har opplevd som barn.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

– Sangen «Mihá» beskriver ikke bare meg, men også mange andre. Det er mange andre som også kjenner seg igjen, tror Mona.

Det var Anne-Britt Harsem som først gjorde henne oppmerksom på at Stian Soli skulle skrive en sangtekst om henne.

– Jeg syns jo først det var dritskummelt. Herregud! Det skal skrives en sang om mitt liv og hva jeg har opplevd, forteller Mona.

– Godt å ha Mari med

Tekstforfatteren skrev flere versjoner før hun kunne gå god for den.

– Det var veldig spesielt. Det var vondt fordi den teksten er så dyp og fordi jeg kjente meg så igjen. Det var tungt, men samtidig godt. På en måte følte jeg en slags lettelse, forklarer Mona.

Mari Boine

DYP TEKST: Mari Boine er glad for å få formidle det sterke budskapet gjennom denne sangen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun syns det er stort å få Mari Boine med på dette.

– Hun har gjort så mye for at det samiske skal bli sett og hørt. Hun ville ha endring og har banet vei for den generasjonen som kommer etter henne. Den generasjonen er jo meg og oss, sier Mona.

Mari Boine sier at det er helt naturlig for henne å bære fram dette viktige budskapet.

– I verden er det altfor mye vold og undertrykking av kvinner. I Anne-Britt Harsems bok beskrives blant annet hvordan jentene som opplevde overgrep støttet hverandre. De gjorde hverandre sterkere. Slik klarte de å overleve de sterke smertene, uten å miste fotfestet i livet, sier Boine.

Sametingsbygget med oransje lys

SOLIDARITET: I solidaritet med de voldsutsatte i verden er sametingsbygget i Karasjok opplyst i oransje farge torsdag 25. november. Med fargen oransje sies det tydelig at vold mot kvinner må avskaffes.

Foto: Liv Inger Somby / Sámediggi

Korte nyheter

  • Ruoŧa rávdu oažžu suodjaluvvon geográfalaš nammadeami EU:s

    Dál oažžu Ruoŧa rávdu suodjaluvvon geográfalaš nammadeami EU:s.

    EU lea merken nu gohčoduvvon Lappi rávddu Ruoŧas suodjaluvvon, guvlui čadnojuvvon borramuššan. Nammadeapmi ja mearka dárkkuha dan, ahte rávddus lea alla kvalitehta.

    Rávddut šaddaduvvojit Arjeplogsa, Árvidsjávrri, Lycksele, Vilhelmina ja Åsele duottarčázádagain ja maiddái Malå suohkanis.

    Rávdu lea dál dovddus suodjaluvvon buktagiid gaskkas, nugo mat šampanja ja parmesanavuostá, čállá Ruoŧa Livsmedelsverket.

  • Guovžžat laskan Anára ja Bahčaveaji guovllus

    Suoma meahcce- ráđđehus lea jagiid čuvvon guovžžaid meari Anára ja Bahčaveaiguovllus.

    Dál leat guovllus 22 guovžža, almmustahttojuvvon dieđuid mielde.

    Dat lea logi eanet maid ovddeš dutkamušain leat gávdnan. Guovžžaid meari leat dutkan čoaggimin guolgaduhkuid, čállá Meahciráđđehus dieđáhusas.

    Hannbjørn besøker hårfelle i Pasvikdalen sommeren 2023.
    Foto: Viltkamera / Jan Helmer Olsen
  • Temperatuvraolahusa Svalbárddas

    Geassemánus mihtidii mihtidanstašuvdna Svalbárdda girdišiljus alimus gaskamearálaš temperatuvrra dan rájes go registreremat álge measta 50 jagi áigi.

    Geassemánus registrerii mihtidanstašuvnna gaskamearálaš temperatuvrra 6,1 gráda. Dat lea 2,5 gráda badjel dan mii lea dábálaš ja lieggaseamos geassemánnu mii lea registrerejuvvon mihtidanstašuvnnas, čállá Svalbardposten.

    – Dat leat duođaš logut, lohká meteorologalaš konsuleanta Torgeir Mørk girdišiljus.

    Lea son gii lea addán dálkestatistihka mii čájeha temperatuvrra rievdama.

    Boares rekorda 2022 rájes lei 6,0 gráda.

    Longyearbyen, Svalbard
    Foto: Aslaug Elisabeth Høgsæt Aarsæther / NRK