Mari Boine synger om vold mot kvinner

I dag utgir Mari Boine sangen sin «Mihá». – Sangen er en direkte henvendelse til overgripere, opplyser hun.

Mari Boine

ET VIKTIG TEMA: Den samiske verdensartisten Mari Boine mener det er viktig å sette overgrep mot kvinner på dagsorden.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sangen gis ut forbindelse med Den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner.

– Jeg kom tilfeldigvis over den engelske oversettelsen av teksten til sangen på nettet. Sangen traff meg rett i hjertet. Jeg kjente at denne sangen måtte jeg synge en dag, forklarer Boine til NRK.

Mihá betyr stolthet på lulesamisk. Boines tekst er på nordsamisk.

Det er Fredrikstad-artisten Stian Soli som har skrevet originalen. Den handler om Mona, en av dem som stod fram og fortalte om overgrepene i ei lita bygd i den tidligere kommunen Tysfjord.

Hør Stian Solis versjon av sangen her. (Ekstern link til Spotify)

Sangen er en del av dokumentarprosjektet «Fortellingen om meg». I prosjektet har Soli samlet fortellinger om folk rundt omkring i Norge.

Her er historier om kriminalitet, overgrep, fortvilelse og overlevelse.

Stian Soli

FØLELSESLADETE TEKSTER: Flygeleder i Avinor og plateartist, Stian Soli, skriver tekster som appellerer til folks følelser og tanker.

Foto: Sebastian Nordli / NRK

– Beskriver mange andre

I 2016 stod elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om at de var blitt utsatt for seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt 151 seksuelle overgrepssaker.

Anne-Britt Harsem har skrevet boka «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord». Dette er beretningen om hvordan samfunnet sviktet, formidlet gjennom et av ofrenes historie.

– I boka går hovedpersonen under pseudonymet «Liv», men hun heter egentlig Mona. Det er hennes fortelling om forferdelige hendelser, sier Boine lavmælt.

Mona.

STÅR FREM MED SIN HISTORIE: Mona syns det er viktig å fortelle det vonde hun har opplevd som barn.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

– Sangen «Mihá» beskriver ikke bare meg, men også mange andre. Det er mange andre som også kjenner seg igjen, tror Mona.

Det var Anne-Britt Harsem som først gjorde henne oppmerksom på at Stian Soli skulle skrive en sangtekst om henne.

– Jeg syns jo først det var dritskummelt. Herregud! Det skal skrives en sang om mitt liv og hva jeg har opplevd, forteller Mona.

– Godt å ha Mari med

Tekstforfatteren skrev flere versjoner før hun kunne gå god for den.

– Det var veldig spesielt. Det var vondt fordi den teksten er så dyp og fordi jeg kjente meg så igjen. Det var tungt, men samtidig godt. På en måte følte jeg en slags lettelse, forklarer Mona.

Mari Boine

DYP TEKST: Mari Boine er glad for å få formidle det sterke budskapet gjennom denne sangen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun syns det er stort å få Mari Boine med på dette.

– Hun har gjort så mye for at det samiske skal bli sett og hørt. Hun ville ha endring og har banet vei for den generasjonen som kommer etter henne. Den generasjonen er jo meg og oss, sier Mona.

Mari Boine sier at det er helt naturlig for henne å bære fram dette viktige budskapet.

– I verden er det altfor mye vold og undertrykking av kvinner. I Anne-Britt Harsems bok beskrives blant annet hvordan jentene som opplevde overgrep støttet hverandre. De gjorde hverandre sterkere. Slik klarte de å overleve de sterke smertene, uten å miste fotfestet i livet, sier Boine.

Sametingsbygget med oransje lys

SOLIDARITET: I solidaritet med de voldsutsatte i verden er sametingsbygget i Karasjok opplyst i oransje farge torsdag 25. november. Med fargen oransje sies det tydelig at vold mot kvinner må avskaffes.

Foto: Liv Inger Somby / Sámediggi

Korte nyheter

  • Njeallje millijovnna filbmii

    «Vi lover et Helvete» dálkkádatdrámái lea dál juolluduvvon njeallje millijovnna ruvnno. Lea Norgga Filbmainstituhtta gii addá dan ruđa. Ráiddu duogábealde lea Fenomen tv film og scene AS ja Rein Film. Rebecca Wirkola Kjellmann lea bagadalli filmmas. Filbma lea ráhkisvuođamuitalus mii dáhpáhuvvá Finnmárkkus. Leaba dákkár gii ii jáhke dálkkádatrievdamiidda ja dakkár gii jáhkka geat ráhkásnuvvába. Historjá lea čállon sámi birrasii, ja čállet ge preassadieđáhusas ahte dán filmmas beasat oaidnit sámi geahčestagain movt sámi árbevierut leat.

    Rebecca Wirkola Kjellmann.
    Foto: Rolf Øhman / Aftenposten
  • Maŋidit vuohon duodjemárkaniid

    Guovdageainnus lávejit lágiduvvot stuora duodjemárkanat jahkásaččat ovdal juovllaid. Dál dieđihit lágideaddjit ahte koronadávdda leavvama dihte de maŋidit márkaniid njukčamánnui, nu čállet lágideaddjit sin Facebook-siiddus.

    Duodjimarked i Kautokeino
    Foto: Berit Solveig Gaup / NRK
  • Moitet bušeahtavuoruhemiid

    Nordkalottfolket (NKF) bellodaga jođiheaddji Toril Bakken Kåven moaitá Norgga Sámiid Riikasearvvi (NSR) go lea bušeahttaevttohusas evttohan lasihit ruđa politihkkariidda. NKF oaivvilda ahte livčče galgat baicca eará doaimmaide atnit ruđa ja lohka áigut ráhkadit alternatiivva bušeahttaevttohusa. Bargiidbellodaga Ronny Wilhelmsen oaivvilda ges ahte ruđain ledje galgat nannet earet eará sámegielat doaimmaid ja buohccedivššároahpu. Loga eanet.