Hopp til innhold

Mari Boine: - Forferdelig trist at våre gamle må bo slik

Om vinteren kan det bare være sju grader inne hos Mari Boines onkel i Karasjok. - Dette er uverdig, sier hun.

Mari Boine og onkelen Ole

Mari Boine (t.h.) og søsteren Anne Kirsten synes det er trist at onkelen Ole må bo under uverdige forhold.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Verdensartisten ønsker å synliggjøre hvordan situasjonen kan være for de eldre i Norge.

- Jeg vet ikke hvordan det er andre plasser, men det jeg opplever her hos min onkel er uverdig og trist, sier Mari Boine til NRK Sámi Radio.

Hun ønsker ikke å anklage noen, men synes det er viktig at slike forhold kommer opp for dagen i "det rike Norge".

Situasjonen for eldre er vanskelig også andre steder i Norge.

Kledde på seg for natta

Kaldt om vinteren

Kaldt om vinteren

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

- Det er iskaldt her om vinteren. Dørene og vinduene er ikke tette, forteller 76-åringen Ole Vuolab.

- Jeg har heldigvis gode og varme sengklær, og derfor klarer jeg meg om vinteren. Tidligere måtte jeg kle på meg før jeg la meg for natta.

Vuolab er onkelen til Mari Boine. Han bor i en kommunal leilighet midt i Karasjok.

Boligen bærer preg av dårlig vedlikehold: Malingen på taket flasser, vinduer og dører er ikke tette og sluk er rustne.

- Jeg var ikke klar over at forholdene er så dårlige i kommunale leiligheter, sier ordfører Kjell H. Sæther til NRK Sámi Radio.

Taket

Taket

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Innetemperatur: 7-10 grader

Inne hos Ole har temperaturen vært nede i sju grader om vinteren. Nå ber han om at de verste åpningene i boligen utbedres før vinteren.

- Jeg har tryglet om utbedringer, men ingen har kommet. Svaret vi får er at "vi har ikke penger". Det er åpenbart en slags fattigdom i velstanden i vår kommune, forteller han til NRK Sámi Radio.

- Venter til jeg er død

Ole Vuolab ble lovt at leiligheten skulle ordnes - for fem år siden.

Kommunal leilighet i Karasjok

Her bor Ole Vuolab. Nærmeste nabo er en kommunal bolig som brant ned tidligere i sommer.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- For meg virker det nesten som om kommunen venter på at jeg skal dø, og da slipper de i alle fall å ordne noe.

Mari Boine besøker onkelen sin hver gang hun er hjemme i Karasjok.

- Det er svært trist og bedrøvelig å se at våre gamle må bo under slike forhold. At onkel må oppleve dette på sine gamle dager er rett og slett uverdig.

Hedret med egen vei

Karasjok kommune har hedret Mari Boine med en vei.

- Kommunen må også hedre de gamle. Generasjonen onkel tilhører, godtar nærmest alt. De er hensynsfulle og krever ikke noe. Jeg mener prioriteringene er underlige. Det er behov for både svømmebasseng og bredbånd, men det er viktig å se hvordan de eldre har det, sier Mari Boine.

Egen vei
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK