Den prisbelønte joikeren Inga Juuso døde lørdag, 68 år gammel, etter lengre tids sykdom. Beskjeden var trist for det samiske samfunnet, og spesielt for Mari Boine.
– Det var en tung beskjed å få. Jeg var ikke klar for å gi slipp på Inga riktig ennå. Hun var først og fremst en kjær venn av meg, men også en kollega som jeg delte gleder og sorger med, sier Mari Boine.
Boine og Juuso har spilt sammen på internasjonale og nasjonale scener sammen.
- Les også:
Viste vei til joikens verden
Juuso har i sitt arbeid vært opptatt av å gi den tradisjonelle joiken sin rettmessige plass i kulturlivet og hun har vært et forbilde for en rekke andre samiske artister.
– Hun har vært en veiviser for meg i joikens verden. Dette var en helt ny verden for meg, ettersom jeg ikke er oppvokst med joik. Hun engasjerte meg og lærte meg å joike, sier Boine.
Boine minnes at hun ikke turte å joike, på grunn av det var så høye krav om hva som er joik. Og hun spurte Juuso om hjelp.
– Hun var tålmodig med meg, og lærte meg joikens kunst. Hun var så flink, og hun satte alle andre foran seg, forteller Boine.
Fikk en joik
Boine minnes henne som joikedronninga, som hadde mot til å fremme joikens plass, og som gikk hardt ut mot folk som ville forme joiken. Men hun har også mottatt en svært spesiell gave fra Juuso.
– Hun gav meg en joik, og for meg er denne joiken svært kjær. Det gav meg mye, forteller hun.
Boine mener at Juuso har etterlatt seg mye fantastisk, som hun håper andre vil verdsette.
– Jeg håper også at unge folk vet å verdsette joiken, og føre hennes arv videre. Hun var en multikunstner, og var en stor inspirasjon, avslutter Boine.
- Les mer: