Hopp til innhold

I dag er hun 60 år – skriv dine hilsninger her

– Det kjennes rart, for jeg føler meg mye yngre, sier jubilanten Mari Boine, som slett ikke har tenkt å gi seg med det første.

Mari Boine

BURSDAGSBARN: I dag vanker det nok en og annen bursdagspresang på Mari Boine. I 2009, da dette bildet ble fotografert, ble hun derimot utnevnt til «Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden».

Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten / SCANPIX

  • Skriv dine hilsninger til artisten i kommentarfeltet helt nederst i artikkelen.

Alderen betyr at jeg har opplevd mye og gjennomført mye. Det gjør at jeg har blitt veldig trygg på meg selv, men det gjelder vel kanskje alle – at de selv føler seg mye yngre, sier en lattermild Mari Boine.

Hun er tidenes kanskje mest kjente samiske musiker, og fyller 60 i dag.

Selv feirer Boine bursdagen sin med konsertopptreden på festivalen «Alandica kultur och kongress» i Mariehamn på Åland i Finland.

Klokken 19 på sin egen fødselsdag entrer Boine scenen her.

Mørketid = konserttid

– Det er litt rart å feire dagen så langt hjemmefra, men jeg var på jobbtur da jeg fylte 50 også.

Den gang var hun i Berlin. Å turnere i november er noe hun er vant til.

– Mørketiden er en av periodene jeg reiser mye på turné med musikken min.

Mari Boine lea ráhkadan filbmamusihka Guovdageainnu stuimmiid filbmii.
Foto: Universal Music AS

Deler «urkraft»

– Mari Boine er en levende legende innen verdensmusikk. Hun er alltid unik, kompromissløs og interessant.

Nå er Boine endelig på vei til Åland for å dele urkraften, styrken og kjærligheten til livet med oss, skriver arrangøren på egne nettsider.

Sist gang Boine besøkte festivalen var i 2013.

Et møte med Mari Boine.
Medvirkende musikere: Roger Ludvigsen, Gjermund Silset, Hege Rimestad,
Helge Andreas Norbakken og Carlos Zamata Quispe.
Programleder: Nina Eliassen Brym

NETT-TV-ARKIVET: «Månelyst – Et møte med Mari Boine» fra 1994. Medvirkende musikere er Roger Ludvigsen, Gjermund Silset, Hege Rimestad, Helge Andreas Norbakken og Carlos Zamata Quispe. Programleder: Nina Eliassen Brym.

Takket musikklærerne

Tidligere har Boine kreditert mye av æren til sine to musikklærere fra barneskolen; Einar og Gro Eriksen.

– De var kreative sprudlende og varme mennesker. Uten dem ville det neppe blitt noen musikk-karriere, for hjemme var det mest salmesang, sa Boine i 2011.

  • Er du på Facebook, kan du også skrive hilsninger til artisten i kommentarfeltet her:

Vil fortsette

På spørsmålet om hvor lenge den nybakte 60-åringen har tenkt å fortsette artistlivet er hun klokkeklar:

– Det har jeg ikke tenkt å slutte med. Jeg kommer til å fortsette så lenge jeg klarer å holde meg på beina, sier Mari Boine.

Mari Boine var det mest naturlige valget når Kringkastingsorkestret for første gang skulle samarbeide med en samisk artist. Konserten "Gilvve gollát" ble fremført i Kautokeino i forbindelse med konferansen WITBC, som samlet verdens urfolks kringkastere.

NETT-TV: Mari Boine var det mest naturlige valget når Kringkastingsorkestret for første gang skulle samarbeide med en samisk artist. Konserten «Gilvve gollát» ble fremført i Kautokeino i forbindelse med konferansen WITBC, som samlet verdens urfolks kringkastere.

Mari Boine vokste opp i den lille samiske bygda Gàmehisnjàrga i nærheten av Karasjok. Barndomsminnene er preget av farens læstadianske strenghet og Finnmarknaturens grenseløse frihet. - Bibelen sto alltid i veien og gjorde at jeg aldri nådde min far, sier hun. Det gikk mange år før hun forsto at faren var en fanatisk, kristen fundamentalist.

HØR RADIODOKUMENTAR: Mari Boine vokste opp i den lille samiske bygda Gámehisnjárga i nærheten av Karasjok. Barndomsminnene er preget av farens læstadianske strenghet og finnmarknaturens grenseløse frihet. – Bibelen sto alltid i veien og gjorde at jeg aldri nådde min far, sier hun.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK