Hopp til innhold

Professor Mari Boine

Den verdenskjente samiske sangeren, Mari Boine blir musikkprofessor.

Mari Boine
Foto: Knut-Sverre Horn

– Å få Mari Boine tilknyttet vår skole i en professor to stilling er et skup for oss og fantastisk flott både høgskolen, utdanninga og musikkseksjonen, sier en stolt rektor ved Høgskolen i Nesna, Helge O. Larsen.

Mari Boine er viden kjent som en nyskapende sanger og musiker både her hjemme og i utlandet. På musikkseksjonen på Høgskolen i Nesna har de god bruk for nettopp henne i tillegg til den professoren de allerede har.

- Faglig styrking
Mari Boine blir professor i musikkvitenskap i en ti-prosentstilling og skal undervise i musikkvitenskap

- Det vil bety en ytterligere styrking av vår musikkseksjon, som allerede er faglig sterk , både i et nordnorsk og nasjonalt perspektiv.

I det stille har musikkseksjonen på høgskolen jobba for å få tak i den samiske kunstneren, i ei ti prosent professorstilling. Men nå like før styremøtet greide de ikke lenger å holde på hemmeligheten.

- Styret skal ta stilling til dette på mandag, men jeg kan ikke tenke meg at det blir nei, sier Larsen til NRK.

Mari Boine er landets mest kjente utøver innen etnisk nordnorsk musikk og studiet hun skal undervise i er rettet inn mot folkemusikk med nordnorsk ståsted. Hun skal i ilden som lærer allerede til våren.

Faglig styrking

Mari Boine blir professor i musikkvitenskap i en ti-prosentstilling og skal undervise i musikkvitenskap

- Det vil bety en ytterligere styrking av vår musikkseksjon, som allerede er faglig sterk , både i et nordnorsk og nasjonalt perspektiv.

I det stille har musikkseksjonen på høgskolen jobba for å få tak i den samiske kunstneren, i ei ti prosent professorstilling. Men nå like før styremøtet greide de ikke lenger å holde på hemmeligheten.

- Styret skal ta stilling til dette på mandag, men jeg kan ikke tenke meg at det blir nei, sier Larsen til NRK.

Mari Boine er landets mest kjente utøver innen etnisk nordnorsk musikk og studiet hun skal undervise i er rettet inn mot folkemusikk med nordnorsk ståsted. Hun skal i ilden som lærer allerede til våren.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.