Hopp til innhold

Margareth drømmer om å være stemmen til urfolk i Tanzania

Inger Anne startet kronerulling for å samle inn penger slik at venninnen får råd til å studere. – Det er helt uvirkelig, jeg kan ikke tro det, sier venninnen.

Inger Anne Pulk og Margareth Kihulla

VENNINNER: Inger Anne Pulk og Margareth Kihulla møttes i Tanzania. Nå vil de gjerne møtes igjen i Kautokeino.

Foto: Privat

Inger Anne Pulk har tidligere selv studert master i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø. Nå føler hun et lite kall på å rekruttere urfolk til dette studiet.

– Jeg har et litt nerdete forhold til urfolkssaker. Så hver gang jeg er ute og reiser tenker jeg alltid på om jeg finner en student som jeg kan rekruttere.

På ferietur i Tanzania møtte hun Margareth Kihulla. Kihulla hører til den etniske gruppen Zigua som opprinnelig kommer fra østkysten i Tanzania.

Etter å ha blitt bedre kjent med Margareth fikk Inger Anne en følelse om at hun hadde passet perfekt for urfolksjournalistikk studiet på Samisk høgskole i Kautokeino.

Margareth bestemte seg da for å søke på studieplass i samisk journalistikk med urfolksperspektiv og kom inn på studiet.

Men det en stor utfordring.

Margareth må kunne dokumentere et bankinnskudd på inntil kr 121 000 som skal stå som garanti for at hun kan finansiere sin studenthverdag.

Støtteordning avviklet

Tidligere hadde Statens lånekasse en støtteordning for utdanning for studenter fra utviklingsland. I 2016 ble denne ordningen avviklet.

– Avviklingen begrenser antall ikke-vestlige personer som har råd til å studere master i urfolksjournalistikk i Norge, mener Inger Anne.

Dette gjelder blant annet Margareth.

Hun jobber som frivillig i kommunikasjonsavdelingen for lokalsamfunnet, og har en minimal inntekt.

– Mitt hovedarbeid er øke samfunnsengasjementet for mindre utviklede samfunn gjennom sosiale medier, sier Margareth.

Margareth Kihulla

SAMFUNNSENGASJERT: Inger Anne opplever Margareth som en veldig samfunnsengasjert, positiv og en veldig årvåken person.

Fikk en idé

Inger Anne visste at det økonomiske ville bli en utfordring. Så hun har hele tiden vært åpen om at hun ikke kan hjelpe til økonomisk.

– Jeg har vært veldig klar på at jeg ikke kan støtte de med private lån og den økonomiske delen.

Etter hvert kom Inger Anne på at spleis kan være en måte å finansiere dette på.

– Akkurat nå har jeg fått inn over 16 920 kr, men det er fortsatt en lang vei igjen.

Da Margareth fikk vite at venninnen samlet inn penger for hennes studie, kunne hun ikke tro det.

– Jeg føler meg velsignet. Jeg og min familie er så takknemlige, sier Margareth over telefon til NRK.

Vil tale urfolkets saker

Under arbeidet for lokalsamfunnet opplever Margareth at mediene ikke taler urfolkets saker.

Det er noe Margareth vil endre på og tror master i urfolksjournalistikk kan gi henne bedre muligheter til det.

Margareth Kihulla

STOR INNVIRKNING: Om hun får fullføre masterstudiet vil det være til hjelp for hele kulturen, mener Margareth.

Foto: Privat

– Dette studiet kan gi meg en bedre posisjon til å være urfolkets røst.

Margareth har mediebakgrunn fra studiet Public Relation and Advertising fra Universitet i Dar-es-Salaam i Tanzania.

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.