– Norge, si nei til Statoils oljeboring

– Det er New Zealands myndigheter som har råderetten over ressursene og tildeler lete-lisenser, sier Statoils mediekontakt Knut Rostad.

Den norske statseide oljeselskapet Statoil har fått tillatelse av myndighetene i New Zealand for å lete olje i landets havområder, men lisensen forplikter Statoil å ha en dialog med maoriene.

– Møtet er avtalt til torsdag 21. mai klokken 1230 i våre lokaler på Fornebu.

Rostad forteller at Statoil har dialog med fire maori-stammer i Northland-området, hvor det er totalt fem stammer. De vil også møte maori-delegasjonen, som nå er på besøk i Norge.

Delegasjonen har under Norgesbesøket vært hos Sametinget og den samiske kompetansesenteret for urfolksrettigheter, Gáldu.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her

Maoriene har ikke gitt Statoil tillatelse

Maori-delegasjon har et dokument med seg som beviser at de har flertallet av maori-stammene bak deres synspunkter av saken.

– Vi har ikke gitt dem(Statoil journ. anm.) tillatelse til å være der. Vi har ikke gitt dem tillatelse å bli værende der. Vi ønsker at de kommer tilbake til deres vakre land, sier Sonny Otene.

Moari-delegasjonens talsmann er imot at myndighetene har gitt Statoil lov til å lete etter olje i Reinga-bassenget nord-øst for New Zealand. Et havområde på 54 000 kvadratmeter, hvor det dypeste punktet ligger på 2500 meter under havoverflaten.

Hovedfrykten er en eventuell oljelekkasje som New Zealand ikke klarer å håndtere.

Sonny Otene mener at myndighetene i New Zealand har brutt en 175 år gammel juridisk avtale mellom maoriene og styresmakten.

Statoil på sin side vil ikke si noe om den striden.

– Dette er et forhold mellom New Zealands myndigheter og maoriene som Statoil ikke kan svare på, sier Knut Rostad.

Striden om rettighetene

Konflikten mellom myndighetene og maoriene strekker seg helt tilbake til 1840-tallet, da den engelske kronen og høvdingene i de ulike maori-stammene underskrev Waitangi-traktaten.

– Vi mener at myndighetene har brutt Waitangi-traktaten. Jeg har rettet et krav til regjerings organisasjonen Waitangi Tribunal, som skal saksbehandle alle påstander som maoriene mener er et brudd på traktaten.

Det finnes flere eksemplarer av den rettslige avtalen, og flere forskjellige tolkninger.

Myndighetene i New Zealand tolker at de har suverenitet over ressursene, mens maoriene mener de har kun gitt fra seg den overordnede styringen av landet, for beskyttelse mot lovløse handelsfarere, fangstfolk og andre, men ikke rettighetene over ressursene.

– Vi mener at de har brutt traktatens artikkel to, hvor det står skrevet at maoriene skal få beholde og ha besittelse av deres trær, vann og alle gavene av trærne. Vi fikk høre om tildelingene av lete-lisensene først etter at disse var underskrevet, og her mener vi at myndighetene har brutt Waitangi-traktaten, sier Otene.

• Les mer om Waitangi Treaty her: The Treaty of Waitangi

Søker støtte hos samene

Under norgesbesøket har maoriene vært i Sametinget som har lovt å holde et dialog med Statoil. I tillegg har maoriene besøkt Gáldu.

Gáldu-direktør Laila Susanne Vars tok seg god tid for å forklare hvilke internasjonale forpliktelser den norske stat har i lander med urfolk. Spesielt som følge av ILO-konvensjonen, som Norge anerkjente i 1990.

Vars understreker at Statoils største aksjeholder er den norske staten med hele 67 prosent av aksjene, og mener at Statoil også er forpliktet å følge ILO-konvensjonen, og ta hensyn til urfolkene på deres internasjonale virksomheter.

– Norske selskaper må begynne å ta hensyn til urfolkene ute i verden. Det kan hende at ILO-konvensjonen ikke blir praktisert på samme måte i New Zealand som den blir praktisert i Norge, men de grunnleggende prinsippene som den norske regjeringen støtter må bli respektert. Blant annet urfolkenes selvbestemmelsesrett. Urfolkenes rettighet til å stoppe prosjekter som de ikke støtter. Det er disse prinsippene de norske selskaper bør ta hensyn til, sier Gáldu direktør Laila Susanne Vars.

Mediekontakten for Statoils internasjonale virksomhet mener at de har tatt hensyn til maoriene, når de har forhandlet frem til lete-lisenser i New Zealand.

– Vi er opptatt av å oppfylle vår del av forpliktelsene tildelingskriteriene når vi mottar lete-lisens og det innebærer blant annet at vi konsulterer med maoriene underveis, og det er noe vi er meget opptatt av å oppfylle, siden vi fikk tildelt lisensen desember 2013. Vi opplever at denne dialogen er god. Det er en dialog som fortsetter og vi har også fått positive tilbakemeldinger fra myndighetene i New Zealand om at vi har gjennomført dette på en ok måte, sier Statoils mediekontakt Knut Rostad.