Hopp til innhold

Helse- og omsorgssjef: – Kan ikke kommentere så alt for mye

– Uansett helsetilstand så er man fri til å velge sin egen boplass, er svaret fra kommunen – om mannen som bedriver hærverk og trakassering, og omtales som et «psykiatrisk tilfelle».

Karasjok helsesenter og Heidi Boine (innfelt).

VIL BEKLAGE OVERFOR «INVOLVERTE»: Fungerende kommunalleder for helse- og omsorgstjenesten i Karasjok, Heidi Boine.

Foto: Piera Balto / Anne Kristine Rikardsen (montasje) / NRK

– I denne saken kan jeg ikke kommentere så altfor mye, grunnet risiko for å utlevere vedkommende på en måte som er ulovlig for meg.

Dette sier fungerende kommunalleder for helse- og omsorgstjenesten, Heidi Boine.

Nylig fortalte NRK om en mann i 50-årene som skaper frykt blant bygdefolket i Karasjok.

Flere beboere NRK har vært i kontakt med, opplever at mannen som omtales som et «psykiatrisk tilfelle», sender trusselbrev, gjør hærverk, tar seg inn i boliger, og banker på dører og vinduer nattestid.

Ingen av de fornærmede som NRK har vært i kontakt med, tør å stå frem med navn i media.

– Vi har gjort tiltak

Kommunallederen for helse- og omsorgstjenesten sier hun ikke kjenner tilfellet slik NRK fremstiller den.

– NRK blander blant annet tidligere og nyere hendelser. Noen av hendelsene NRK beskriver er så lenge siden, at jeg vil nesten si at de ikke har funnet sted en gang. Dette med ildspåsettelse blant annet, sier Heidi Boine.

– Og uansett hvilken helsetilstand man måtte ha, så er man fri til å velge sin egen boplass. Ingen kommune kan nekte noen å flytte til kommunen, tillegger hun.

Tar kontakt med involverte

– De karasjokbeboerne NRK har snakket med, reagerer ikke på vedkommendes tilholdssted. De reagerer på at han fritt kan ta seg ut i bygda, gjerne på nattestid, for å gjøre hærverk som ruteknusing, banking på dører og vinduer, og sende brev med forstyrrende innhold. Hva kommenterer du til det?

– Jeg vet ikke hva jeg skal svare til det, når du har så lite informasjon om tilfellet. Hva mener du med «fritt»?

– NRK siterer bygdefolk i Karasjok, som forteller at vedkommende tilsynelatende beveger seg fritt i bygda, om så på nattestid, og begår de nevnte handlingene.

– Jeg kan som nevnt ikke svare på det fordi du har for lite informasjon. Vi har iallfall gjennomgått våre prosedyrer, og gjort tiltak med mål om at karasjokbeboere ikke skal trenge å oppleve slikt igjen.

– Jeg kommer til å ta kontakt med dem som måtte ha vært involvert i slikt, og beklage overfor dem at slikt har hendt, sier kommunallederen for helse- og omsorgstjenesten i Karasjok, Heidi Boine.

Tvangsbruk i psykiatrien skal reduseres

Flere av de karasjokbosatte NRK har snakket med, spør hvorfor ikke helsetjenesten kan holde mannspersonen i 50-årene skjermet fra bygdesamfunnet.

Ifølge Lofotposten er det et politisk mål i Norge at bruk av tvang og tvangsinnleggelse av psykiatriske pasienter, skal reduseres (ekstern lenke).

NRK har tidligere funnet 23 saker de siste ti årene der strafferettslig utilregnelige ikke får noen reaksjon fra domstolen.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.