Hopp til innhold

Mangler samisklærere

Samisk som førstespråk er en utfordring for grunnskolen i Lavangen. Avdelingsleder Lars-Joar Halonen ved samisk språksenter i Lavangen kommune forteller at det er vanskelig å få tak i lærere som behersker språket godt nok.

Samiske bøker
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Halonen opplever at elever som har samisk som andrespråk, har derimot et godt tilbud per i dag. For å kunne undervise i et morsmålsfag så trengs det høy kompetanse i det aktuelle språket.

Barnehagene synes også at det er er vanskelig å finne ansatte som behersker samisk som morsmål. Språksenteret, Ástávuona giellagoahtie , ser at etterspørselen etter språkopplæring er der, og da er det beklagelig at kommunen ikke greier å oppfylle det.

Rektor Lars Joar Halonen čájeha oahppogihppagiid.

Lars-Joar Halonen håper politikerne vil fortsatt satse på det samiske språket.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det betyr at vi i kommunen må jobbe videre med å heve intern kompetanse innad i kommunen. Med tiden kan vi få til dette hvis lokalbefolkningen satser på høyere utdanning i samisk. En annen ting er rekrutteringen, vi må prøve å få flere språkdyktige samer til å bosette seg i kommunen.

Opplæring populært

I 2008 gjorde Sametinget en avtale med Samisk høgskole om at Høgskolen skulle sette i gang et program for samiskopplæring for voksne . Målgruppen for undervisningstilbudet er først og fremst samer som ikke kan snakke, lese eller skrive samisk. Ástávuona giellagoahtie er er en del av dette 5-årige språkprosjektet.

Lars-Joar Halonen forteller at tilbudet har så langt vært svært vellykket og resultatene viste seg fort.

– 16 studenter fra bygda besto språkeksamen ved Samisk høyskole i Kautokeino, og i tillegg så gjennomførte og besto fem sambygdinger samisk semesteremne våren 2011. Vi er selvsagt svært stolt av det.

Halonen mener at kommunepolitikerne forstår behovet for samisk opplæring. I Lavangen får kommuneansatte lønn mens de lærer seg samisk .

Satser på det samiske

I denne valgperioden har Arbeiderpartiets Viktor Andberg hatt ordførervervet, og Ap har hatt åtte- av 15 representanter i kommunestyret. Senterpartiet hadde tre representanter i styret, mens Kristelig Folkeparti og Høyre hadde to hver.

Det største som skjedde i denne perioden sett med samiske øyne var nok at Lavangen ble en del av det samiske forvaltningsområdet 1. oktober 2009. Arbeiderpartiet lover å satse på det samiske også i neste periode.

– Vi ønsker å bruke de virkemidlene som vi har mulighet for til å styrke den samiske kompetansen i kommunen. Det Halonen setter fingeren på er særdeles viktig, påpeker Andberg.

Han mener at det er viktig å starte med språkopplæring allerede i barnehagen og bygge det opp derifra.

Støtter språksenteret

Senterpartiets ordførerkandidat Erling Bratsberg sier partiet ønsker å fortsette med å jobbe aktivt for å sikre at den samiske befolkningen får mulighet til kulturell og språklig utvikling på sine egne premisser.

– Vi skal fortsatt satse på språksenteret, og at de får gode rammevilkår for det videre arbeidet med det samiske i Lavangen kommune.

Han påpeker at partiet vil støtte at lærere og andre kommuneansatte også i fremtiden skal få permisjon med lønn for å ta samisk opplæring.

– Gikk for fort

I Høyre stiller Svein Sæther som ordførerkandidat. Sæther var imot at Lavangen skulle innlemmes i forvaltningsområdet for samiske språk, fordi han mente det skjedde altfor fort.

– Det som er problemet i Lavangen kommune er at vi gikk for raskt inn i disse språkgreiene. Vi har altså ikke et stort nok samiskspråklig bakgrunn for å utvikle det samiske språket på en god måte. Nå som vi er med i det samiske forvaltningsområdet er det ihvertfall ikke snakk om melde seg ut i førstkommende periode. Nå må vi prøve ut det her, og gjøre det beste ut av det.

Sæther kan ikke si om de vil støtte ordningen med at kommuneansatte får permisjon med lønn for å lære seg samisk, fordi dette er ikke tatt opp i partiorganisasjonen.

Korte nyheter

  • PST ožžo dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima

    E-bálvalus dieđihii Politiijaid sihkkarvuođabálvalussii (PST) terrorfalleheami birra Oslos, ođđa dieđuid vuođul.

    PST oaččui dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima Pride-ávvudeami oktavuođas, gos E-bálvalus namuhii Norgga islamistta geas galggai oktavuohta Arfan Bhattiin. E-bálvalus oaivvildii ahte falleheapmi lei oaivvilduvvon Norgga vuosttá ja ahte Bhatti galggai vejolaš vearredahkki. PST lea ovdal gohčodan dieđu "álásin" ja lea čilgen ahte sis eai lean doarvái dieđut álggahit doaibmabijuid. Zaniar Matapour bealušteaddji árvala ahte eiseválddit váikkuhedje falleheapmái. Evaluerenraporta vurdojuvvo boahtte vahkus. Riekteášši Arfan Bhatti vuostá vuordimis álggahuvvo vuosttaš jahkebealis 2024:s.

  • Komišuvnna raporta: – Buot parlamentáralaš jođiheaddjit fertejit váldit ovddasvástádusa

    – Mun dovddan vuollegašvuođa dan ektui maid lohken raporttas. Dat lea lossa muitalus mii boahtá ovdan, mo mii leat láhtten olbmuiguin.

    Nu cealká Kristtalaš álbmotbellodaga (KrF) jođiheaddji Olaug Bollestad.

    Son lea okta dain gii lea searvan Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta lohkamii.

    Raportta sisdoallu, mii duorastaga geigejuvvui Stuoradiggái, čuozai Bollestad:i.

    KrFa jođiheaddji logai raporttas earret eará girku rolla birra dáruiduhttimis.

    – Mun gii lean oassi KrF bellodagas ja lean kristtalaš, in leat gal rámis das mii lea dahkkon, lohká son.

    Bollestad vuordá ahte buot bellodatjođiheaddjit Stuorradikkis ipmirdit makkár ovddasvástádus sis lea raportta čuovvoleamis.

    – Mii parlamentáralaš jođiheaddjit fertet váldit dán ovddasvástádusa iežamet stuoradiggejoavkkuide, mat fas váldet dan ovddasvástádusa viidáset bellodagaide miehtá riikka, justa fal sihkkarastit dán politihkalaččat, dadjá son.

    Nærbilde av Olaug Bollestad. Hun er fotografert forfra, hodet hennes mellom to personer fotografert bakfra. Hun ser smått skeptisk ut. Har på runde briller.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: – Alle parlamentariske ledere må ta ansvar

    Jeg kjenner en ydmykhet i det jeg leser. Det er en svær historie som kommer fram. Hvordan vi har oppført oss mot folk.

    Det sier partiledere for Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad.

    Hun er en av de som har deltatt i opplesningen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Bollestad er sterkt berørt av innholdet i rapporten, som torsdag ble overlevert til Stortinget.

    KrF-lederen leste blant annet om kirkens rolle i fornorskningen.

    – Som KrF`er og kristen å lese dette, så er jeg jo ikke stolt over det som er gjort, sier hun.

    Bollestad forventer at alle partiledere på Stortinget forstår hva slags ansvar de har til å følge opp rapporten.

    – Vi som parlamentariske ledere må ta ansvar inn i våre stortingsgrupper, som igjen tar ansvaret inn i våre partier over det ganske land, nettopp for å forankre dette politisk, sier hun.

    Olaug Bollestad
    Foto: Mette Ballovara / NRK