Hopp til innhold

– Vi går i riktig retning

Fortsatt er det mange elever som dropper ut av videregående, men i Kautokeino har de klart å stanse utviklingen.

Elever i Samisk videregående- og reindriftsskole

På den samiske videregående- og reindriftsskole i Kautokeino har man klart å få flere til fullføre skoleåret, ved blant annet tettere oppfølging av elevene.

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Ellen Inga O. Hætta

Rektor Ellen Inga O. Hætta.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi ser at vi har klart å få ned antallet på elever som slutter og at det er en liten forbedring. Det er ikke en så stor nedgang at vi kan si oss fornøyd med det, men det går iallefall i riktig retning, sier rektor Ellen Inga O. Hætta.

For et par år siden sluttet cirka 10 prosent av elevene midt i skoleåret i Kautokeino, for skoleåret 2012/2013 var tallet nede i 6 prosent.

Selv om frafallsprosenten generelt i norsk videregående skole er høy , er frafallet størst lengst nord i landet. I Finnmark er det omlag bare halvparten av elevene som fullfører videregående skole, og fylket har i mange år vært på toppen av statistikken over skolefrafall.

Både regjering, stat og fylkeskommune har i mange år jobbet for å få flere til gjennomføre skolen. Tall fra Sametinget viser at halvparten av de mannlige samiske elevene på videregående skole dropper ut før avsluttende eksamen.

Etter at Fylkesmannen i Finnmark gjennomførte tilsyn med de videregående skolene i 2005, har flere skoler satset på tiltak for å få elevene til å bli på skolen .

Skolen ringer opp skulkerne

I Kautokeino har man også sett at mange elever slutter på skolen før skoleåret er omme. De siste årene har imidlertid den samiske videregående- og reindriftsskolen i Kautokeino klart å holde på flere elever gjennom hele skoleåret. Et av tiltakene er tettere oppfølging av elever.

– Vi har en miljøarbeider ansatt på skolen som hver morgen ringer til de elevene som ikke har dukket opp på skolen, for å høre om hvorfor eleven ikke er tilstede. Vi har jobbet mye med oppfølging av elever, og det tror jeg har gitt resultater, sier rektor Ellen Inga O. Hætta.

Halvparten fullførte skoleåret

Tilstanden er imidlertid en helt annen i den samiske videregående skolen i Karasjok. Rektoren sier til NRK at de har opplevd det motsatte, langt flere enn tidligere år har sluttet på skolen.

– Jeg tror det er mange årsaker til det. Forskning viser at de som har hatt det vanskelig på ungdomsskolen, som regel også er de som dropper ut av videregående skole. Vi har erfart at det stemmer som regel bra, sier Åge Somby.

I skoleåret 2012/2013 sluttet 17 prosent av elevene på skolen i Karasjok før skoleåret var omme. Bare litt over halvparten av elevene, 56,4 prosent, fullførte og besto skoleåret.

– Det kan bety at noen trenger mer tid enn tre år på å fullføre hos oss, sier han.

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • – Ođđa neahttasiiddus sáhttá oažžut olu veahki

    Máŋggas leat vásihan sámevaši, muhto eai nu gallis dieđit dahje váidde dan. Sámedikkis čoahkkanedje odne olbmot og ođđa neahttasiidu samehets.no almmolaččat rahppui.

    Dás oažžu bagadusa maid sáhtát bargat jus vásihat sámevaši.

    – Mun orun oaidnimen ahte dás oažžu hui ollu veahki, dego mo galgá hállat dan birra, ja de gos fitne veahki, ja geasa sáhttá dieđihit. Nu dadjá Kárášjoga Sámi joatkkaskuvlla oahppi Julie Solbakken.

    Sámediggi ovttas politiijadirektoráhtain dat lea ráhkadan neahttasiiddu, mii galgá leat ávkin olles servodahkii.

    – Dat sáhttá leat skuvllas, sáhttá leat barggus, almmolaš lanjas vai neahtas. De dat galget sáhttit mannat dohko samehets.no siidui ja gávdnat daid dieđuid maid sii dárbbašit. Doppe sáhttá gávdnat olggos mo galgá váidat bolesiidda ovdamearkka dihte. Nu lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik sávvá dán siiddu álkidahttit váidima.

    – Mu dieđuid mielde ii lean mis oktage ášši diibmá, muhto olu cavgileamit. Mii sávvat dán bagadusa dagahit ahte eambbosat váldet oktavuođa minguin, sávvá Vandvik.

    Julie Solbakken
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK