Hopp til innhold

Mange aktiviter for unge under Márkomeannu

Unge får lære å lage egen favorittmusikk under Márkomeannu festival.

Klatring barn Márkoneannu

Unge får også klatre under Márkomeannu.

Foto: Marita Kristin Eilertsen / Márkomeannu

Det er mange tilbud til ungdommer under årets Márkomeannu. Årets Nuoraidmeannu består av to verksteder, en camp med overnattingstur og en egen lávvu for unge på festivalområdet.

På DJ-verkstedet får unge muligheten til å lære å lage sin egen favorittmusikk, skape sitt eget musikalske uttrykk og få et innblikk i den samiske partymusikkens verden. Instruktører på verkstedet er Richard Fjellaksel fra Strandafelt-a-sound og Katri Somby. Om de unge heller ønsker utforske street art og realisere sine visuelle ideer, er street art-verkstedet en perfekt mulighet, sier festivalleder Marita Kristin Eilertsen i Márkomeannu.

Overnattingstur for ungdom

Før verkstedene sparkes i gang arrangeres Camp Nuorra, som er tilbake på Márkomeannu etter noen års opphold. Årets camp består av en overnattingstur på Nygårdsfjellet i Narvik kommune. Turen går fra Ruovdejávrie til Beikejávrie, som er en strekning på 4 km, forteller Eilertsen.

Marita Kristin Eilertsen

Festivalleder Marita Kristin Eilertsen i Márkomeannu.

Foto: Pressefoto / Márkomeannu

I løpet av turen vil deltagerne være med på oppgaver som klatring, trekking av garn, lagkonkurranser og fortellinger rundt bålet om kvelden. På kvelden får campen også besøk av forfatteren Máret Ánne Sara, som har med fortellinger fra sine bøker.

Under selve festivalhelga får unge sin helt egen lávvu på festivalområdet. Hit har ikke voksne adgang. Til Noerehlåavtege! kan unge komme for å slappe av, møte andre unge, spille spill eller delta på lávvuens eget program.

Markasamiske tekster i musikkhistorien

Lørdag 25. juli på formiddagen arrangeres Sesam-seminaret Sámiid eatnan – en musikalsk og historisk reise gjennom Sápmi. Bak seminaret står doktorgradsstipendiat i historie og samisk DJ Katri Somby.

Somby tar publikum med på en reise i Sápmi fra 60-tallet og utover, og de vil få et unikt innblikk i samisk tidsånd. Den samiske musikkhistorien inneholder mange politiske tekster, og underveis skjer det en fornyelse av samiske kulturuttrykk. Ved hjelp av musikk, video og bilder vil historiske hendelser knyttes sammen og presenteres på seminaret, forteller Eilertsen.

Katri Somby har med en markasamisk bonusdel på seminaret. Det innebærer blant annet at publikum får servert låter som skånlendingen Magne Einejord har skrevet til gruppa Máze Nieiddat.

Russisk danser på Márkomeannu

I år tar Márkomeannu imot danseren Semjon Bolsjunov fra Loparskaja i Murmansk-regionen. Han danser tradisjonelle danser som har blitt modernisert for å passe inn i samtiden, forteller festivalleder Marita Kristin Eilertsen i Márkomeannu.

Sammen med dansere tilknyttet Samisk senter i Lovozero vil Bolsjunov også invitere deltagere fra norsk side inn i dansen under forestillingen på Márkomeannu fredag kveld.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK