Hopp til innhold

Mållaget bekymret for samisk

Landsmøtet i Noregs Mållag er bekymret for vilkårene for unge som vokser opp og skal bevare samisk språk.

Bilde

Landsmøtet i Noregs Mållag og leder Håvard B. Øvregård (innfelt) uttaler at det står sammen med sentrale samiskmiljø i å avvise alle forsøk på å sette nynorsk og samisk opp mot hverandre.

Foto: Lise Åserud/Hege Lothe (montasje)

Særleg alvorlig er situasjonen når det gjelder samisk som andrespråk, mener mållaget, som hadde årsmøte i helga.

– Det er viktig å ta i bruk mer samisk i skolen utover samiskundervisning slik at elever som har samisk som første- eller andrespråk, får reel mulighet til å bli tospråklig, sier Håvard B. Øvregård, leder i Noregs Mållag, i en pressemelding.

Nedgang i andrespråk

Noregs Mållag uttaler at det står sammen med sentrale samiskmiljø i å avvise alle forsøk på å sette nynorsk og samisk opp mot hverandre.

Landsmøtet uttaler at det er glad for de mange positive tiltakene som har blitt satt i verk for å styrke samisk språk de siste årene, særlig innenfor kulturfeltet. Likevel er det urolig for vilkårene for unge, og spesielt de som har samisk som andrespråk.

– Andrespråksopplæringen er en stor del av den samlede samiskopplæringen i Norge: i skoleåret 2005/2006 hadde 3055 elever samiskopplæring, og av disse var det 2057 av elevene som hadde samisk som andrespråk. I skoleåret 2010/2011 var det samlede tallet gått ned til 2245, og praktisk talt hele nedgangen kommer av frafallet i faget samisk som andrespråk, viser laget til.

Faget samisk som andrespråk har eksistert i 25 år, men har fremdeles ikke funnet en form som oppfyller målsettingene om å gjøre elevene tospråklige, mener mållaget.

Dramatisk utvikling

Landsmøtet mener kunnskapsministeren bør ta grep om det de kaller en dramatisk utvikling, og foreslår tiltak:

  • Undersøke hvordan faget som andrespråk kan integreres bedre i skolehverdagen, framfor å være et fag som blir undervist etter skoletid.
  • Ta i bruk mer samisk i skolen utover samiskundervisninga, slik at elever med samisk som første- eller andrespråk får reel mulighet til å bli samiskspråklige.
  • Ta i bruk resultat fra forskning på andrespråkopplæring i minoritetsspråk i tillegg til de forsøkene med forsterket andrespråkopplæring som har vært gjort i samiskspråklige områder i Norge.
  • Styrke lærerutdanningen for samiskspråklige lærere, slik at det blir mulig å øke timetallet.
  • Staten bør ta et større ansvar for å sikre utgivelsen av populære barne- og ungdomsbøker på de tre samiske språkene som finnes i Norge.

– Opplæringen i nynorsk som sidemål og samisk som andrespråk er grunnleggende forskjellig, og det ene kan ikke erstatte det andre. Isteden mener landsmøtet at norske myndigheter bør see på tiltak som sikrer samiskspråklige elever reelt sett gode samiskkunnskaper, uttaler Noregs Mållag.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK