Hopp til innhold

Vant i retten i reinbeitetvist: – Det var en utrolig god følelse

Pasvik-siidaen har ikke eksklusiv reinbeiterett i Sør-Varanger området slik de hevdet da de stevnet Magga-siidaen for retten.

Egil Kalliainen / Knut Magga

MØTTES I RETTEN: Reinbeitedistrikt 4/5 B (Maggasiidaen) frifinnes for distrikt 5As (Pasviksiidaens) krav om eksklusiv reinbeiterett sørøst for Munkelva. Pasviksiidaen må også betale saksomkostninger på nesten en million kroner.

Foto: Liv Inger Somby, Nils Henrik Måsø / NRK

Saken handler om at Pasvik-siidaen mente at de har brukt et område i Sør-Varanger fra gammelt av, og ville ha Magga-slektas rein ut derfra.

Og i dag falt dommen og Magga-siidaen vant.

I dommen fastslås det at Magga-siidaen har rett til vinterbeite i distrikt 5A fra 1. november og til 20. april i området: Munkefjordbotn, Munkefjorden, Neidenfjorden, Korsfjorden, Langfjorden til Sandnes, Sandneselva, Sandneslangvatnet.

Reinbeitedistrikt 4/5 B (Magga-siidaen) frifinnes for distrikt 5As (Pasvik-siidaens) krav om eksklusiv beiterett sørøst for Munkelva.

Pasvik-siidaen må også betale saksomkostninger til Magga-siidaen på kr 726.068, 50.

– Utrolig god følelse

Leder for reinbeitedistriktet Skogerøya-Spurvneset 4/5 B Knut Magga, forteller at det var godt å få bekreftet det de allerede visste.

– Det var en utrolig god følelse. De ikke kan ta fra oss våre rettigheter, sier Knut Magga.

Magga, Remmen og Ingvild Bråthen

FORNØYD:Leder ved reinbeitedistriktet Skogerøya-Spurvneset 4/5 B Knut Magga forteller at det var godt å få bekreftet det han allerede visste.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han forteller at han satt ute på det høyeste fjellet i området og gjetet rein da advokaten ringte og fortale at de hadde vunnet.

– Endelig er saken ferdigstilt. Nå har en domstol sagt hvordan det er, sier Magga.

Det er tredje gang Magga-siidaen blir dratt for retten av andre reinbeitedistrikter. De er blitt saksøkt tre ganger, og vunnet alle gangene.

Vet ennå ikke om de anker

Advokat Andreas Brønner som representerer Pasvikdalen 5A sier at dommens resultatet er feil.

– Retten har konkludert feil i dette tilfellet, og vi må gjennomgå dommen grundig for vurdering.

Advokat Andreas Brønner

FEIL: Advokat Andreas Brønner sier at de må diskutere med distriktet om de skal anke saken.

Foto: Erik Lieungh

Han forteller at de må diskutere med distriktet om de skal anke saken.

For rundt fire år siden gikk de to reinbeitedistriktene fra Sør-Varanger seirende ut av rettslokalene – sammen. Den gangen dreide saken seg om en reinbeitekonflikt med et annet nabodistrikt, Varanger reinbeitedistrikt, tilhørende Nesseby.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK