Hopp til innhold

Stein og metall for millioner

Den lille sjøsamiske bygda Furuflaten med knappe 250 innbyggere er en liten supermakt i industriell sammenheng. Der produseres og selges det varer for over 150 millioner kroner.

Industri

Illustrasjonsbilde: Industriarbeider

Foto: NRK

– Det er en enorm interesse og vilje til å skape virksomheter som har ført oss dit vi er i dag, sier Ole Hamnvik, leder i Nord-Troms Næringsforum til NRK Sámi Radio.


Industrieventyret i gang

På 50-tallet hadde den sjøsamiske befolkningen sitt levebrød fra kombinasjonen av fiske og småbruk, men etter andre verdenskrig startet industrieventyret for den lille bygda med 250 innbyggere. I dag er den lille bygda i Lyngen det største industristedet i hele Nord-Troms.

Furuflatens industrihistorie startet i 1946 med etableringen av en steinstøperibedrift basert på naturgitte sandforekomster - forgjengeren til dagens leca-blokker.

Etter hvert startet flere bedrifter opp sin virksomhet, som for eksempel Furuflaten Jern og Metall. Produktene som skapes og selges fra Furuflaten er spesielt rettet mot bygg- og anleggsbransjen.

Millionbygd

I Furuflaten er det i dag ikke mindre enn åtte etablerte firmaer innen industrien og over 100 arbeidsplasser som til sammen tjener over 150 millioner kroner.

Ole Hamnvik
Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Næringslivet i Furuflaten har en filosofi hvor alle skal være inkludert, og leder i Nord-Troms Næringsforum, Ole Hamnvik, sier at et særegent samarbeid mellom bedriftene har vist seg å være en suksess.

– Ressursene brukes til å skape relasjoner og samarbeid fremfor å konkurrere mot hverandre.

Men at folk i Furuflaten er spesielt arbeidsomme, det er han ikke like sikker på.

– Det kan jo se sånn ut ved første øyekast, men hvorvidt det er sånn i virkeligheten, det tør ikke jeg svare på. Men det kan jo se sånn ut, ler han.

Høy kompetanse sikrer framtida

Hamnvik er overbevist om at bygda vil fortsette sin økonomiske vekst, og tror at framtiden er lys for de etablerte bedriftene.

– Framtiden er lys ja, absolutt. Ikke minst fordi det unike samarbeidet intern mellom bedriftene har vokst seg sterkt, samtidig som man over tid har klart å bygge en høy kompetanse. Det hadde man ikke tidligere, sier Ole Hamnvik.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.