Hopp til innhold

Luohpá politihkkarin

Árjja bellodaga sámediggeáirras, ja bellodaga presideantaevttohas, fertii luohpat politihkas, ja válljii barggu ovdalii politihka.

Laila Susanne Vars

Guovtti molssaeavttuid gaskkas son válljii barggu, ja mearridit luohpat politihkalaš doaimmain.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Áirra bellodaga Sámediggeáirras, Láilá Susanne Vars lea mearridan luohpat doaimmas Sámedikki politihkkarin. Vars lea válljejuvvon 2013 - 2017 áigodahkii, muhto lea dieđihan ahte son ohcá beassat politihkkalaš doaimmas dán valgaáigodaga lohppii, čállá áviisa Ságat.

Láilá Susanne Vars válljejuvvui Sámediggái vuosttaš geardde 2009 válggain. Ja Sámedikki vuođđudeamis son válljejuvvui Sámedikki várrepresideanttan. Jagi 2013 son nuppes válljejuvvui 2013-2017 áigodahkii.

Gáldu direktevran

Seammásgo Láilá Susanne Vars lei Sámediggeáirras, de son jagi 2013 nammaduvvui Gáldu - Álgoálbmotvuoigatvuođaid Gelbbolašvuođaguovddáža direktevran.

Sámediggepresideanta, Aili Keskitalo ja Bargiidbellodaga parlamentáralaš jođiheaddji, Vibeke Larsen leaba máŋgii imaštan makkár rollas Láilá Susanne Vars ságastallá, gáldu direktevran ja sámepolitihkkáriin.

Šattai válljet

Jagi 2015 mearridii Stuorradiggi sierralága bakte ásahit Norgga Nationála Olmmošvuođaid Ásahusa, (NIM). Dat lea áibbas iešheanalaš ásahus man bargun galgá leat gozihit vejolaš olmmošvuoigatvuođaid rihkkuma. Maŋŋil go NIM ásahuvvui, de bargagohte dan badjelii ahte Gáldu galggai sirdojuvvot NIM vuollái. NIM bealis dadje ahte sii dárbbašit dan gelbbolašvuođa mii Gáldus lea. Nu dajai NIM direktevra, Petter Wille NRK Sápmái árabut dán jagi.

Šiehttan bargiiguin

NIM stivra ja gáldu stivra leat šiehtadallan ášši, ja leat mearridan ahte Gáldu doaivumis 2016 čavčča mielde sirdojuvvo NIM vuollái. NIM stivrajođiheaddji, Cecilie Østensen Berglund, dajai árabut dán jagi NRK Sápmái ahte NIM stivra doaivumis šaddá mearridit ahte bargit geat maiddái leat politihkkarat fertejit válljet, joatkit bargin dahje luohpat politihkkas.

Maiddái gozihit Sámedikki

Østensen dajái NRK Sápmái ahte go NIM galgá leat áibbas friddja ja iešheanalaš ásahus, de sii eai sáhte diktit bargiid joatkit politihkas mii fas sáhttá sidjiide dagahit váttisvuođaid. Cecilie Østensen Berglund lea árabut čilgen NRK Sápmái ahte go sii maiddái galget gozihit Sámedikki barggu ja doaimma olmmošvuoigatvuođai ektui, de lea čielggas ahte sin bargit eai sáhte seammás maiddái doaibmat Sámedikki politihkkarin.

Lunddolaš mearrádus

– Lei áibbas lunddolaš ahte Láilá Susanne Vars lea mearridan luohpat politihkas.

Nu dadjá bargiidbellodaga parlamementáralaš jođiheaddji Vibeke Larsen, ja lasiha ahte Vars han ii sáhte leat Sámedikki áirras, seammás go Gáldu ovddas galgá gozihit rihkku go Sámediggi olmmošvuoigatvuođaid.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK