Hopp til innhold

I Quebec har barna "gåse-fri"

Hver vår blir det en pause fra hverdagen i bygdene i nordre Quebec, Kanada. Anledningen er den tradisjonelle vårjakta på and og gås.

Andejakt

Også andre steder enn Kautokeino er vårjakt på ender og gjess tradisjon. Dette bildet er fra Kautokeino.

Foto: Privat

Her som i mange andre tradisjonelle samfunn i Arktis, deriblant også Kautokeino i Nord-Norge, er vårjakt på ender og gås en del av kulturen. I Quebec får barna fri fra skolen, bedrifter stenger dørene, og alt som kan krype og gå reiser på jakt.

Clifford Bearskin er en av de eldre i Chisasibi, en bygd på østkysten av James Bay. Han forteller til CBC news at han har drevet med jakt i hele sitt liv. Nå drar han mest ut sammen med barnebarnet.

– En person som er god til å skyte får alltid bra med gås.

Risikabel jakt

Jakt på våren er ingen enkel affære. Når vårsola skinner, starter også snø- og issmeltingen. Været og miljøet endres på et øyeblikk. Jegerne må være veldig forsiktige når de skal krysse elver og vann.

Familien Kanadagås

Kanadagås, ill.

Foto: Gunn Nyborg

– Isen smelter som smør i en varm panne, forteller Clifford Bearskin.

Kvinner vil med

Før var denne jakten forbeholdt menn, men også dette endres. Nå er det flere kvinner som også vil være med på jakt. En av disse er Cassandra Weapenicappo Stephen. Hun føler at hun kommer nærmere sin egen bakgrunn på grunn av jakta.

– Det er en tradisjon i min kultur å jakte på gjess og ender. Vi holder også store sammenkomster etter jakta, forteller hun til CBC.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.