Hopp til innhold

– Finnmarkingene burde få lov til å skyte flere ryper enn søringene

Det er urettferdig at en rypejeger fra Bærum har nøyaktig like store rettigheter til rypejakt som finnmarkinger, mener lokal rypejeger.

Magnar Evertsen (justert)

URETTFERDIG: Rypejegeren Magnar Evertsen mener Fefo burde gi større fordeler til de lokale jegerne i Finnmark.

Foto: Privat

I fjor kunne en rypejeger skyte fire ryper i løpet av en jaktdag i Finnmark uavhengig om jegeren er bosatt i fylket eller er tilreisende.

Finnmarkseiendommen (Fefo), som forvalter rypejakta i Norges nordligste fylke, har altså samme dagskvote for alle jegere. Det syns ikke Magnar Evertsen er rettferdig.

– Jeg mener det er urimelig at vi lokale jegere skal ha like lav kvote som tilreisende jegere, når vi jakter i våre egne områder hvor våre forfedre har livnært seg i generasjoner, sier rypejegeren fra Kautokeino.

Treski (justert)

SNAREFANGST: Snarefangst er forbeholdt kun for lokale rypejegere.

Foto: Privat

Bakgrunnen for denne saken er et folkemøte som Fefo arrangerte i Kautokeino 2. mai.

Kvoter og jakttrykk var sentrale temaer i dette møtet. En lokal jeger sa blant annet at: – Rypejakta har blitt til en krigssone

Fefo valgte å arrangere folkemøte kun i Kautokeino fordi de mener det er Norges beste sted å jakte ryper.

Ifølge rypejegeren jakter de lokale gjerne bare noen dager på senhøsten, og ikke en uke i strekk slik tilreisende jegere gjerne gjør.

– Da blir det ekstra urimelig at vi skal reguleres like mye som tilreisende jegere, de få dagene vi er ute på jakt, sier han.

Hagle og rype

SPØR: – Er det så mye å be om å få skyte flere ryper enn tilreisende, spør Evertsen.

Foto: Privat

Fefo til beste for innbyggerne i Finnmark

Magnar Evertsen mener at FeFo skal ta utgangspunkt i formålsparagrafen til Finnmarksloven, hvor det står at de skal forvalte ressursene i Finnmark til beste for innbyggerne i fylket.

– Derfor synes jeg innbyggerne i Finnmark må kunne forvente at FeFo bruker alle de verktøy de har til å ivareta lokale jegeres rettigheter, sier Evertsen.

Anton Dahl fikk monstergjedde

MATAUK: Anton Dahl er en aktiv jeger og fisker.

Foto: Privat

Nestleder Anton Dahl i Finnmark jeger og fiskerforbund støtter Evertsen hundre prosent.

– Jeg mener forslaget til Evertsen passer veldig godt inn i bolyst-kampanje. En stor del av finnmarksbefolkning ønsker å bo i Finnmark, fordi man har muligheten til innhøsting av mat i nærområdet, sier Dahl.

Lokale jegere har allerede bedre jaktvilkår

Leder i utmarksavdelingen i Fefo Einar Asbjørnsen forklarer at de har forskjellige verktøy for å ivareta rettighetene til de lokale jegere.

Einar Asbjørnsen

IKKE ENIG MED RYPEJEGEREN: Einar Asbjørnsen mener lokale jegere allerede har bedre jaktvilkår enn tilreisende.

Foto: Eirik Palm/FeFo

– Vi kan bestemme størrelsen på kvoter, hvem som får tilgang til sesongkort og kan tilby forskjellig pris på sesongkort, sier Asbjørnsen.

Lederen syns de lokale jegere allerede har større rettigheter til rypejakta enn tilreisende.

– Jeg er ikke enig i at en rypejeger fra Bærum har like store rettigheter til rypejakta enn lokale jegere. Tilreisende jegere må konkurrere om et begrenset antall sesongkort, mens lokale jegere får kjøpe landets billigste sesongkort, og har tilgang til jaktområder hele sesongen, sier han.

I en pressemelding skriver Fefo at de ønsker å se nærmere på kvotereguleringen, og diskutere hvorvidt en sesongkvote passer best for lokale jegere, i stedet for dagskvote. Dette vil bli et tema når Fefo møter brukerforeningene i august.

Frem til nå har telling av rypebestanden lagt grunnlaget hvor mange ryper én jeger får skyte på én jaktdag. Nå vurderer Fefo en annen modell for lokale jegere.

– Vi arrangerer et telefonmøte med de ulike interesseorganisasjoner for å drøfte reguleringa av rypejakta, og denne kvotereguleringen vil vi ta opp i dette møtet, sier Asbjørnsen.

NJFF stiller seg undrende til forslaget

Webjørn Svensen

RYPA: Viltkonsulent Webjørn Svensen mener hensynet til ressursen er viktigst.

Foto: NJFF

Viltkonsulent Webjørn Svensen i Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) mener at rypejakta skal reguleres av hensyn til ressursene, og ikke av hensyn til hvor jegeren kommer fra.

– Vi syns det er ille hvis det skal reguleres med slike hensyn. Det er hensynet til rypa som skal veie tyngst, når man skal vurdere slike tiltak for å forvalte denne ressursen på best mulig måte, sier Svensen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK