Vil vite hvorfor de mister retten til å disponere naturherlighetene

Åse Winsents fra Kongsfjord i Berlevåg er en av interesserepresentantene som har problemer med å kunne ta alvorlig konklusjonene som Finnmarkskommisjonene har trukket i sin rapport for felt 6 Varangerhalvøya vest .

– Dette er juridiske spissfindigheter som er vanskelig for oss vanlige folk å forstå. Men når kommisjonen overlater disposisjonsretten over en annenmanns eiendom til en tredjepart, så må de i det minste vise til en lovhjemmel, mener Åse Winsents fra Kongsfjord i Berlevåg kommune, interesserepresentant for fastboende utmarksbrukere.

Her er bakgrunnen

Kommisjonen har konkludert med at FeFo eier grunnen i feltet, men et areal på vel 30 000 dekar i Gulgofjord i Berlevåg kommune står i en særstilling. Da stedet ble fraflyttet tidlig på 1970-tallet var det her etablert en kollektiv rett til utmarksbruk for bygdefolket på linje med en grunneiers rett. Retten har ikke falt bort, men kan ikke utnyttes før det igjen blir etablert en fastboende bygdebefolkning i Gulgofjord. Inntil videre ligger derfor eierbeføyelsene til FeFo.

Det er det siste som Winsents har problemer med å kunne forstå.

– Her må det jo ligge en kortslutning, mener Winsents.

• LES OGSÅ: Rettighetsutredning skaper frustrasjon
• LES OGSÅ: Fisker: – Rettighetsgruppa må utvides med sjøsamisk kompetanse

– Merkelige greier

Den samme oppfatningen har også Vibeke Smelror Ottesen, interessererepresentant for jordbruket.

– Kommisjonens konklusjon står i mitt hode som merkelige greier, sier Smelror.

– Først slår de fast at lokalbefolkningens kollektive bruksrett ikke kan betviles. Dernest blir de fratatt disposisjonsretten fordi de tilfeldigvis har flyttet til et annet sted. Men den tradisjonelle bruken er jo den samme som tidligere. Her er det noe som ikke rimer, forklarer Smelror Ottesen.

– Nyskanping i norsk tingrett

Nå får de støtte også fra juridisk hold.

– Kommisjonens konklusjon er en nyskapning i norsk tingrett, mener advokat Brynjar Østgård.

Den tidligere lagdommeren og kjendisadvokaten fra Oslo, stiller seg undrende til påstandene fra Finnmarkskommisjonene om at fraflytting fører til tap av tidligere opparbeidede rettigheter.

Han har aldri tidligere hørt om en slik praksis i norsk tingrett tidligere.

– Finnmarkskommisjonens konklusjon betyr i realiteten at den lokale eiendomsretten er suspendert fordi eieren ikke oppholder seg på stedet. Dette er en helt spesiell variant i norsk rettshistorie, påstår Østgård.

– Manglende rettsgrunnlag

Etter hans mening finnes det ikke noen rettsgrunnlag for å kunne si at eierbeføyelsen skal tilligge FeFo:

– Det virker som om kommisjonen har tatt dette mer eller mindre fra lufta, sier Østgård.

Samme oppfatning har også professor Øyvind Ravna.

– At FeFo skal inn som midlertidig eiendomsforvalter på ubestemt tid, kan jeg ikke skjønne at det er noen hjemmel for, svarer Ravna.

Taus leder

Leder Jon Gauslaa vil ikke svare hvilken hjemmel Finnmarkskommisjonen bruker for sin konklusjon om at eierbeføyelsen skal tilligge FeFo inntil videre.

– Dette kan bli gjenstand for rettslige prosesser. Av respekt for dette, vil jeg på nåværende tidspunkt ikke si noe særlig mer enn å beskrive den faktiske situasjonen, svarer Gauslaa.

– Dette er et vikarierende argument, mener advokat Brynjar Østgård, og legger til:

– Sannheten er vel heller den at det ikke finnes noen lovhjemmel til kommisjonens konklusjon, mener advokat Brynjar Østgård.

– Null disposisjonsrett

Jon Gauslaa innrømmer at deres konklusjon kan være en nykomling i norsk rettspraksis.

– Men så gjør da også kommisjonen et nybrottsarbeid, svarer Gauslaa.

Selv om FeFo vil stå som hjemmelshaver i Grunnboken, vil dette ifølge Gauslaa ikke bety at FeFo kan gjøre som de vil med eiendommen.

– Den lokale retten som er etablert, ligger som en sterk heftelse på grunnen i dette området. Finnmarkseiendommens disposisjonsrett er derfor meget begrenset, tilnærmet null i praksis, svarer Gauslaa.