Lokalavis: – Vi er båndet som mange utflyttere har til sin gamle hjemplass

– Lokalavisa er fredagens høydepunkt. Når den dukker opp i postkassen er dagen reddet, sier Hugo Hestnes fra Tysfjord.

Hver fredag fyller han opp kaffekoppen sin og setter seg godt til rette på sin faste plass ved kjøkkenbordet. Da er det den ukentlige Lokalavisa NordSalten fra hjemplassen som gjelder.

– Den betyr veldig mye for meg. Jeg liker å følge med på hva som skjer i bygda vår. Både lokalpolitikken og hva venner og bekjente gjør.

• Les: Her er lokalavisa som øker mest

Tok avisen med seg

For seks år siden flyttet Hestnes fra Tysfjord, og bor nå på Sandstrand i Skånland kommune noen timer unna.

Da er det ekstra godt å ha en avis hjemmefra.

– Det er en avis med mye bra stoff som er interessant å lese for en utflytta tysfjerding. Det er artig å følge med på hva som skjer hjemme.

Bortgjemt redaksjon

Godt bortgjemt bak en anonym dør og opp en trapp finner vi dem. Redaksjonen på Innhavet i Hamarøy som sørger for at befolkningen i Nord-Salten får sin ukentlige oppdatering på hva som skjer i området.

Foran datamaskinen innerst i lokalet sitter redaktøren og snekrer i hop fredagens avis.

– Nå er det årets 11. utgave som skal lages. Det blir en stor avis med mye stoff som vi må få ut før påske, sier redaktør i Lokalavisa NordSalten, Børge Strandskog, mens han setter på plass en artikkel som handler om det å bli gammel hjemme.

Øker fremdeles

Avisa hans er en av få som fremdeles øker i opplag, viser tall som ble publisert i forrige uke.

I 2015 var opplaget på 2872, en økning på 83 eksemplarer sammenlignet med året før. Men redaktøren kan ikke forklare hvorfor.

– Hva er det med folk i Nord-Salten og forholdet deres til lokalavisa? Det er jo grunnlag for et lite forskningsprosjekt. Vi forstår ikke selv hvorfor vi har opplagsøkning, selv om at økningen er betydelig.

– Enda mange gode år

Til tross for gode opplagstall forventer han ikke noen videre økning.

– Vi har enda mange gode år foran oss, selv om at vi også vil bli truffet av den digitale bølgen etterhvert. Så jeg tillater meg å tvile på at vi kommer til å fortsette å øke. Men vi kommer til å holde et greit opplagstall i mange år.

Grunnen til det er at avisa inneholder stoff som befolkningen ikke får andre steder, mener han.

– Vi er veldig bevisste på at ingenting er for smått for Lokalavisa. Vi er egentlig en ultralokal avis, og skriver om alt mulig. For oss er basarer like interessante som kommunestyremøter.

Utflyttere leser

Avisa har omtrent like mange abonnenter som antallet bebodde boliger i dekningsområdet sitt, Hamarøy, Steigen og Tysfjord.

– Veldig mange har flyttet fra Nord-Salten, og det ser ut som at folk tar med seg avisen når de flytter. Over tusen abonnenter er bosatt utenfor vårt dekningsområde, blant annet i Oslo, Bodø, Tromsø, Trondheim, resten av landet og i utland.

– Det viktigste for vår suksess er kanskje at vi er det båndet som veldig mange utflyttere har til sin gamle hjemplass.

Ikke på nett

Lokalavisa NordSalten har tilnærmet null satsning på nett, forklarer Strandskog.

– Og jeg tror ikke vi kommer til å bli mer digital. Mitt inntrykk er at de små lokalavisene som går best er de som ikke har engasjert seg for mye i den digitale verden. Det vil bli mer en stressfaktor enn noe pluss.

Praten om papiravisenes død skremmer ikke redaktøren. Han er helt sikker på at papiravisen vil leve enda en god stund.

– Vi hører om papiravisenes død som har vært spådd i årevis. Men avisene går jo fremdeles relativt godt, så jeg er overbevisst om at papiravisen kommer til å overleve i mange år. Spesielt vår type avis.

• Les: – Om fem år er flere aviser heldigitale

Samisk førte til oppsigelser

I begynnelsen av 2000-tallet ville samiske miljø at det skulle komme en avis som skrev på lulesamisk.

– Da tok vi på oss det ansvaret, og skrev den første saken på samisk i 2004, sier Strandskog.

Men helt knirkefritt gikk det ikke.

Selv om at de fleste reaksjonene var positive, falt ikke det samiske innholdet i god jord hos alle.

– Vi fikk en del oppsigelser med det samme. Men mange av de som sa opp, kom tilbake etter bare noen måneder.

– Hvorfor sa de opp?

– I en periode skrev vi noen nyheter bare på samisk, uten norsk tekst. Og det var det noen som irriterte seg over – at de så bilder av venner og kjenninger uten å forstå saken.

Betyr mye

Strandskog tror at det samiske innholdet er viktig.

– Det har bidratt til mye fokus på det lulesamiske i området, og alminneliggjort det. Også i undervisningssammenheng har den samiske siden blitt brukt flittig både i Norge og i Sverige.

I en periode var det ansatt en lulesamisk journalist som skrev på samisk, men nå oversettes innholdet fra norsk.

– Vi håper å få utviklet den samiske delen av avisen. Og teoretisk sett ser vi at det hadde vært veldig bra med en journalist som behersker samisk.

– Vi har hatt tanker underveis om å utvide det samiske innholdet, men det har jo med kapasitet og økonomi å gjøre.