Sametingsrådet har gitt sitt samtykke til forslag til forskrift som regulerer den nye forvaltningsordningen i Tana med sideelver.
– Med den nye forskriften er det lokalbefolkningen selv som skal forvalte elvefisket med alt det innebærer av avgjørelser og ansvar. Det at staten nå skal ha en overordnet rolle er en normalisering av tilstanden. Tana med sidevassdrag vil nå forvaltes av lokalbefolkningen, på lik linje med elver ellers i Norge, hvor grunneierne selv er forvaltere, uttaler rådsmedlem Marianne Balto.
Fra neste sesong
Forskriften skal behandles i regjeringen første halvår i år, slik at en lokal forvaltning kan forventes til kommende fiskesesong.
Saken om lokal forvaltning i Tana og dens sideelver er en oppfølging av Finnmarksloven.
Forslaget til forskrift innebærer at det opprettes et lokalt forvaltningsorgan, Tanavassdragets fiskeforvaltning.
Ni representanter
Tanavassdragets fiskeforvaltning foreslås å ha ni representanter, hvor fem oppnevnt av de fiskeberettigede (laksebreveiere), mens Tana og Karasjok kommuner oppnevner to representanter hver med stangfiskerett, uten laksebrev.
De fiskeberettigede vil dermed ha flertall i det lokale forvaltningsorganet. Det stilles krav til kvalifisert flertall i de viktigste sakene.
Oppgaver som fiskekortsalg, fiskeoppsyn og fangstrapportering som i dag ligger til lensmannen, politimesteren og Fylkesmannen, foreslås overført til det lokale forvaltningsorganet.
Fornøyd
Laks- og innlandsfiskeloven vil fortsatt regulere rammene for den lokale ressursforvaltningen ved at det er miljømyndighetene som treffer tiltak om omfanget av høstingen av fiskeressursene. Ved beslutning om høsting skal også naturmangfoldsloven komme til anvendelse.
Sametingsrådet er fornøyd med at det i forskriftens formålsbestemmelse heter at fiskebestandene skal sikres som naturgrunnlag for bosetting og for samisk kultur. Likeledes er det gledelig for rådet at stangfiskeretten endelig lovfestes, uttaler det.