Hopp til innhold

Lokal jeger: – Rypejakta har blitt til en krigssone

Frustrerte lokale jegere mener dagens rypejakt må endres.

Jens Nilsen på rypejakt2

SMELLER OVERALT: Rypejeger i Kautokeino, Jens Nilsen, mener det er utrivelig å jakte ryper når smeller overalt i utmarken.

Foto: Privat

– Jeg holder meg unna rypejakta to første ukene, fordi det er rett og slett en utrivelig opplevelse, sier Jens Nilsen.

Den lokale rypejegeren i Kautokeino syns det er utrivelig å jakte ryper når haglene smeller overalt i utmarken i begynnelsen av jakta.

– Nå må forvalteren endre rypejakta, som har blitt til en krigssone, sier han.

Nilsen har observert flere hundre biler parkert langs Biedjovággi-veien i Kautokeino under jakta.

Jakttrykk

Rypejaktsesongen starter 10. september i Finnmark.

Jakttrykket eksploderer i begynnelsen. Problemet er at alle som har tenkt seg på jakt kommer den tiende, og drar to uker senere.

Finnmarkseiendommen (Fefo) hadde et folkemøte om rypejakta i Kautokeino der lederen i Fefos utmarksavdeling Einar Asbjørnsen bekrefter det store trykket.

– Det vi ser her er at trykket er størst i de to første ukene. Tredje uken har over halvparten av jegerne forlatt jaktfeltene, sa Asbjørnsen.

Einar Asbjørnsen

JAKTTRYKK: Einar Asbjørnsen i Finnmarkseiendommen viser en oversikt som dokumenterer at veldig mange jakter i starten av jakta.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Det haglet med forslag til endringer

De fremmøtte kom med flere endringsforslag.

  • Dyrere jaktkort i begynnelsen av jakten som blir billigere etterhvert.
  • Selge færre jaktkort til de ulike jaktfeltene.
  • Billigere jaktkort for de ytre jaktfeltene.
  • Alle tilreisende må kjøpe jaktkort hos turoperatørene de første to ukene.

Håper på bedre jaktvilkår

Jens Nilsen og (Jo Magne Hætta)

LOKAL JEGER: Jens Nilsen fremmet forslag under folkemøtet.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Rypejeger Jens Nilsen håper jakttrykket fordeles utover jaktsesongen.

– Jeg håper det selges færre jaktkort til de ulike jaktfeltene, slik at rypejakta forlenges utover høsten, sier Nilsen.

Rypejakta er et produkt som kan bli mye bedre, ifølge jegeren.

– Jeg har stor tro på at forvalteren tar grep, og forbedrer rypejakta både for lokale og tilreisende jegere, sier han.

Johan Klemet Hætta

LEDER I KJFF: Johan Klemet Hætta (nærmest)

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Lederen i Kautokeino jeger og fiskeforening (KJFF), Johan Klemet Hætta, er helt enig i at jakttrykket må ned.

– Jeg likte forslaget om å selge færre jaktkort til de ulike jaktfeltene, og spesielt til de jaktfeltene som ligger nært bil- og terrengvei, sier han.

Prisjusteringene kan derimot bli problematisk for Fefo, mener han.

– Fefos egne retningslinjer går imot å tilby eksklusive jakttilbud, og forvalteren har heller ingen rett til å stenge ut lokale jegere, sier Hætta.

Hektisk for turoperatørene

Johan Anders Somby

TUROPERATØR: Johan Anders Somby

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Johan Anders Somby som tilbyr utmarksturer via Viddas Veideman er også enig i at jakttrykket må fordeles utover sesongen.

– For meg er de to første ukene veldig hektiske. Det er vanskelig å administrere alle turer på en mer effektiv måte, sier han.

Fornøyd med innspillene

Ifølge Fefo er 65 prosent av jegerne tilreisende jegere i Kautokeino.

– Kautokeino er den største rypejaktkommunen i Norge. Derfor er det viktig å kunne stimulere til verdiskapning av rypejakta her, sier Einar Asbjørnsen, og legger til:

– Vi vil se på hvilke tiltak vi kan gjøre for å møte ønskene som reiseliv og de lokale brukere kommer med, og som er innenfor Finnmarksloven, sier Asbjørnsen.

Fefo folkemøte

FOLKEMØTE: Lederen i Fefos utmarksavdeling ble omringet etter folkemøtet, og tok seg god tid også til en gruppesamtale etter møtet.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat