Hopp til innhold

Lensmann: – Utfordrende å være eneste samisktalende politi

Lensmannen i Kautokeino, Klemet Klemetsen, sier at det ikke går en dag uten noen trenger en samisktalende politibetjent når de tar kontakt med politiet.

Klemet Klemetsen

Klemet Klemetsen er den eneste samisktalende polititjenestemann i Kautokeino kommune.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Klemet Klemetsen har jobbet som politi i over 30 år, og han sier at det kan være tungt å være eneste samisktalende tjenestemannen i en samisk kommune.

– Det er alltid en utfordring når man alene som samisktalende, og spesielt i et samisk område som Kautokeino. Det går ikke en dag uten at det er en som spør etter betjent som snakker samisk, når de tar kontakt med politiet, sier han.

Føler takknemlighet hos innbyggere

Lensmannen forteller at han har en følelse om at innbyggere i Kautokeino mener det er viktig at polititjenestemenn kan snakke samisk.

– Jeg føler at de setter veldig stor pris på at jeg snakker samisk, og det motiverer meg til å fortsette å gjøre jobben min som politi, sier Klemetsen.

Klemet Klemetsen sier at det ikke var et tilfeldig valg at han valgte å begynne å jobbe som politi.

– Jeg kan ikke si at det var tilfeldig. Det var Lensmann Erling Oskal som den gang kom til meg, og sa at jeg kunne begynne å jobbe som politibetjent. Da var det slik at man kunne bare begynne å jobbe for politiet, selv uten utdannelse. Slik er det ikke lenger i dag. Jeg fikk først sommerjobb på kontoret, og jobbet i nesten et år før jeg søkte inn på politihøgskolen, forteller han.

Etter politiutdannelsen i Oslo fortsatte han å jobbe som politi i Kautokeino.

– Det kan være vanskelig å begynne å jobbe på hjemplassen, særlig når man er ung og nyutdannet, men jeg føler at jeg har lyktes, forteller han.

Du er fra Kautokeino, og jobber i Kautokeino som lensmann og polititjenestemann, har du opplevd noe som har vært ubehagelig?

Klemet Klemetsen

Klemet Klemetsen sier at noen ganger får man følelser mens man er på jobb, men at man må gjøre jobben profesjonelt.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Jeg kan ikke nekte for at det ikke har oppstått noen vanskelige situasjoner, men jeg har hele tiden gjort jobben slik som jeg er blitt opplært, sier Klemetsen.

Har du noen gang hatt det vanskelig å skille mellom jobb og følelser?

– Noen ganger har det vært vanskelig å skille mellom arbeid og følelser, for man får jo noen ganger følelser mens man er på jobb, men man må gjøre jobben sin uansett hva man føler, sier Klemet Klemetsen.

Du har vært politi i 30 år, hvor lenge har du tenkt å jobbe og når har du tenkt å pensjonere deg?

– Det er vanskelig å si, det må jeg tenke på, men alderen forteller jeg ikke, ler Klemetsen.

For å kunne kommunisere med lokalbefolkningen med morsmålet deres, så behøver man noen ganger hjelpemidler som ordbøker. Klemetsen har Konrad Nilsens ordbok-serie på kontorhylla.

– Når jeg kommer over et samisk ord som jeg ikke har hørt før, så bruker jeg å lete betydningen i Konrad Nilsens bok. Jeg mener det er viktig å ha et bredt ordforråd, fordi kommunikasjon er veldig viktig i politisaker, sier Klemet Klemetsen til slutt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK