Hopp til innhold

Varsler sivil ulydighet mot gruvevedtak

– Kommunalminister Jan Tore Sanner skal få mye bråk. Det lover Natur og Ungdom etter at statsråden sa ja til gruveavfall i Repparfjorden i Finnmark.

Natur og Ungdom demonstrerer utenfor Slottet

Natur og Ungdom har i dag aksjonert utenfor statsråd mot planene om å dumpe gruveavfall i den nasjonale laksefjorden Repparfjord i Finnmark. - Å bruke fjordene som søppelplass for gruveindustrien er gamle ideer og ingen god løsning.

Foto: Tonje Sofie Eriksson

I dag raslet 30-40 opprørere med lenker da regjeringsmedlemmene kjørte med sine svarte biler til den ukentlige statsråd på Slottet.

– Lenkeraslinga er en klar beskjed til regjeringa at kampen om fjorden ennå ikke er over. Om nødvendig kommer vi til å aksjonere med sivil ulydighet i Kvalsund, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom.

Også Norges Naturvernforbund har varslet demonstrasjoner .

Ordfører Ragnar Olsen (Ap) er glad for at regjeringa nå har gitt grønt lys til sjødeponi av gruveavfall i Repparfjoren. Men han er ikke like begeistret over aksjoner som dette kan føre til.

Ragnar Olsen, ordfører Kvalsund (Ap)

- Alle har sin rett til å si sin mening. Også lenkegjenger, mener ordfører Ragnar Olsen (Ap) i Kvalsund. Han er glad for at statsråden har gitt grønt lys til sjødeponi av gruveavfall.

Foto: Allan Klo / NRK

–Kvalsund trenger arbeidsplasser og ikke lenkegjenger, svarer Olsen.

Likevel mener han at alle har rett å si sin mening i et demokratisk land.

– Og da er det vel noen som mener at sivil ulydighet er en måte å uttrykke seg på. Men dette er en sak for politiet, og ikke kommunen.

Røper ikke alt som er planlagt

Hvordan lenkene skal brukes i Kvalsund, vil han ikke ut på nåværende tidspunkt.
I Norge er det ikke uvanlig at sivil ulydighet blir brukt i miljøsaker.

Mardøla-aksjonen var den første store miljøsaken der sivil ulydighet ble brukt i større skala. Aksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget i 1978 er antakelig det mest kjente bruk på dette.

Sist Natur og Ungdomaksjonerte med sivilulydighet var i 2010. Nå påstår de å ha over 200 på lista som er villig til å bryte loven mot gruveplanene.

– Dette er en sak som er viktig for vår generasjon, og kommende generasjoners rett til å overta en ren natur. Vi vil kjempe til siste slutt for vår rett til rene fjorder, sier Vestre.

– Går baklengs inn i fremtiden

Natur og Ungdom demonstrerer utenfor Slottet

- Kampen mot at gruveselskapene skal kunne bruke fjordene som sin søppelplass er bare så vidt startet. Vi kommer til å kjempe for fjorden til siste stund, med lenker om vi må, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom.

Foto: Tonje Sofie Eriksson

Det var i går at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ga klarsignal til å åpne for en kobbergruve på fjellene i Kvalsund kommune. En forutsetning for gruven er at slamavfallet dumpes i et sjødeponi i Repparfjorden som er vedtatt som nasjonal laksefjord.

– Å bruke fjordene som søppelplass fro gruveindustri er å ta Norge baklengs inn i fremtida. Natur og Ungdom kjempet mot deponiplanene ved Titania på 80-tallet og vant. Vi kommer ikke til å gi oss denne gangen heller, sier lederen av miljøorganisasjonen, Arnstein Vestre.

Mandag og tirsdag skal statsråd Jan Tore Sanner besøke Alta og Kvalsund.

– Lenkegjengen vil være på plass her også, lover Vestre.

Ønsker Sanner velkommen

I motsetning til lenkegjengen, så ønsker kvalsund-ordføreren statsråden velkommen til Finnmark.

Han er også forberedet på at det vil komme nye folk til Kvalsund dersom det blir gruvevirksomhet.

– Men vi har riktig nok ikke tilrettelagt velkomstseremonier for lenkegjenger. Derimot har kommunen vedtatt nødvendig reguleringsplan for den nye virksomheten som vil skape kjærkomne arbeidsplasser.

Gruveselskapet regner selv med 150 nye arbeidsplasser. Men ordføreren tror at det ikke vil stoppe her.

– Virksomheten vil jo skape også ringvirkninger blant annet i servicenæringen, sier en optimistisk ordfører.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.