Lemet Máhtte (21) håper flere mannlige forbilder på kvinnedominerte utdanninger

Lemet Máhtte Eira Sara (21) og Martin Velky (28) er to av få gutter som går på Sami allaskuvla i Kautokeino.

– Ja det er flest kvinnelige studenter, jeg er vel en av et par gutter som går i klassen min, sier Sara.

Sara studerer til å bli lærer i grunnskolenivå, mens Velky studerer til å bli barnehagelærer. Begge er enige om at samfunnet trenger flere menn til å jobbe i disse yrkene.

– Jeg synes det er gøy at barn får se at det er også menn som jobber i barnehagen, sier Velky.

Flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning

Sara Seehuus (35) jobber som forsker på Instituttet for samfunnsforskning. Sammen med Liza Reisel har hun skrevet et faktaark om kjønnssammensetning i høyere utdanning, og hvordan denne har endret seg over tid.

– Selv om stadig flere, både kvinner og menn, tar høyere utdanning har overrepresentasjonen av kvinner har vært stabil de siste 20 årene. Kjønnsfordelingen har ligget på omtrent 60 % kvinner og 40 % menn i hele denne perioden, sier Seehuus.

Hun legger til at dette blant annet henger sammen med kjønnsdelte utdanningsvalg.

– De vanligste kvinnedominerte yrkene krever høyere utdanning som f.eks. sykepleier, lærerutdanningene og sosialarbeid.

– Dette er yrker som krever minimum en bachelorgrad. De vanligste mannsdominerte yrkene krever derimot kun utdanning i videregående nivå, altså yrkesfaglige linjene, forklarer hun.

Savner samiske menn

Rektor i Sami allaskuvla Laila Susanne Vars (46) har lagt merke til at det er få samiske menn som tar høyere utdanning.

I tabellen nedenfor vises kjønnsfordelingen mellom kvinner og menn i Sámi allaskuvla de siste åtte årene.

– Det kan være at flere synes at det er mer naturlig at man begynner å jobbe etter videregående enn å begynne på skolen igjen, sier Vars.

Hun tror at mange gutter er lei av å gå på skolen etter videregående, mens det blant jenter kan tilfellet ofte være helt motsatt.

Sliter med mannlige søkere på landsbasis

Ifølge Vars er ikke den samiske høgskolen de eneste som sliter med å rekruttere menn til å ta høyere utdanning.

– Først og fremst så klarer vi ikke å tiltrekke oss nok mannlige studenter på landsbasis. Det er ikke kun vi som sliter med det, men de større universitetene opplever også det samme.

Må utfordre stereotypiene

I 2020 utgjorde kvinnelige studenter en tredjedel i studiene førskolelærer, pleie og omsorg, lærerutdanning, psykologi og sosialfag.

Seehus mener at man må begynne å jobbe med stereotypiene og normene om hvilke jobber som er egnet for menn og kvinner. Dette vil være med på å tiltrekke flere menn til å ta disse utdanningene.

– Et annet sted å starte er jo også å se litt på arbeidsmarkedsvilkårene, som for eksempel lønn og status, i jobbene som disse utdanningene leder til. Begge de tingene kan man jo se for seg at kan bidra til å trekke flere menn dit, forklarer hun.

Et annet forslag er å begynne med kjønnspoeng. Dette blir brukt på mannsdominerte utdanninger, som for eksempel innen teknologi og ingeniørfag til å trekke til seg flere kvinnelige studenter.

– Kjønnspoeng har man begynt å innføre på kvinnedominerte utdanninger. Det vil være spennende å følge med på om dette bidrar til at flere menn se mot disse typen utdanninger, avslutter Seehus.

Lemet Máhtte er optimist og håper på flere kollegaer i fremtiden.

Vi trenger både kvinner og menn, man trenger flere perspektiv og forbilder av begge kjønn, sier Sara avslutningsvis.