Hopp til innhold

Spreke reinkalver i Øst-Finnmark

Stor beitebelastning og økt rovviltbestand kan være årsaker til store tap av reinkalver i Vest-Finnmark. 

Reinsdyr på beite i Sør-Varanger
Foto: Arne Store / NRK

I følge oversikt fra Reindriftsforvaltningen så har reineierne fra Polmak/Varanger de beste reinkalvene og minst tap.

For driftsårene 2006/2007 hadde reineierne et tap på 18% av kalver, mens reineierne i Vest-Finnmark hadde tap 37%.

Økt reintetthet

En av grunnene til de store forskjellene på reinkalvene  i Finnmark oppgis til at det i Vest-Finnmark er stor beitebelastning og stor reintetthet.

De siste årene har det også vært gunstige klimatiske vinterbeiteforhold som burde tilsi at reinen i Finnmark skulle vært i god kondisjon og at tapene dermed skulle være mindre. I rapporten vises det også til at rovviltbestanden, spesielt jerv, har økt i Finnmark og Troms.

Store tap i Troms

Verst er tapene på reinkalv i Troms der tapene oppgis til 43% i årene 2006/07, nesten havlparten av alle kalvene. Også reineierne i Nordland og Nord-Trøndelag opplevde store tap, tallene oppgis til 42%.

Det er Reindrfitsforvaltningen som i sitt ressursregnskap for reindriftsnæringen i Norge som opplyser om hvordan resultatene i næringen er.

Korte nyheter

  • Loahpahit friddja dálkkodanválljenmuni

    Eanetlohku Stuorradikkis: Bargiidbellodat, Guovddášbellodat, Sosialisttalaš gurutbellodat ja Rukses bellodat dohkkehedje duorastaga ráđđehusa loahpaheami dan friddja dálkkodanválljenmuni.

    Friddja dálkkodanválljenmunni mearkkaša ahte pasieanttain lea vejolašvuohta mearridit gos sii háliidit oažžut dálkkodeami, sihke almmolaš buohcceviesuin ja priváhta klinihkain. Ortnet ásahuvvui 2015s, muhto dálá ráđđehus oaivvilda ortnet ii leat dagahan olbmuide unnit vuordináiggi, ii ge leat dagahan dearvvašvuođabálvalusa buorebun.

    .Stuorradikke gažadandiimmus gaskavahkko celkkii dearvvašvuođaministtar Ingvild Kjerkol (BG) ahte loahpaheapmi lea plánejuvvon guovtti jagi badjel, ja ahte nuppástuhttinortnet boahtá bisttit 12 mánu. (NTB)

  • Dušše sámegielfágaid dorjot

    Sámediggi addá doarjaga dušše oahpponeavvuide sámegielfágaide ja sierra sámi fágaide joatkkaoahpahusas. Nu mearridii Sámediggi otne dievasčoahkkimis go gieđahalle oahpponeavvoráhkadeami doaibmaplána.

    -Sámediggi bággejuvvo dušše vuoruhit oahpponeavvuid fágaide Sámedikkis lea váldi meannudit oahppoplánaid, lohká sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Duogáš dasa lea go stádabušeahtas lea evttohuvvon unnidit juolludeami sámegielat oahpponeavvuide 9 millijovnna ruvnnuin.

    Dássážii lea Sámediggi dorjon oahpponeavvobuvttadeami sámegillii fágain nugo servodatfága, luonddufága, musihkka, matematihkka.

    Dán jagi lea Sámediggi juolludan badjel 30 millijuvnna kruvnno oahpponeavvo ráhkadeapmái. Badjel 12 millijuvnna kr das leat juolluduvvon oahpponeavvuide masa sámedikkis ii leatoahppoplána ovddasvástádus.

    Samisk lærebok
    Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
  • Kun samiskfagene vil få læremiddelstøtte

    Sametinget vil kun gi tilskudd til læremiddelproduksjon innen samiskfagene og de særskilte samiske fagene i videregående opplæring. Det besluttet sametinget i dag i saken om handlingplan for læremiddelutvikling.

    - Sametinget er tvunget til å kun prioritere læremidler til fagene Sametinget har myndighet til å fastsette læreplaner for, sa sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Bakgrunnen for prioriteringen er reduksjon av bevilgninger fra statsbudsjettet for 2023, der regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til samiske læremidler med 9 millioner kroner.

    Hittil har Sametinget også bevilget støtte til læremidler på samisk i blant annet samfunnsfag, matematikk, naturfag og musikk.

    I år har Sametinget bevilget 30 millioner kr til læremidler, hvorav 12 millioner kr har gått til læremidler innen fag sametinget ikke har myndighet til å fastsette læreplaner for.

    Samiske læremidler, stensiler
    Foto: Johan Ante Utsi / NRK